I juli 2020 startet mitt mareritt med dere. Da jeg etter 10 år med gjentatte sykemeldingsperioder, syv prolaps i ryggsøylen min, og to operasjoner i samme ryggsøyle, ikke klarte mer enn en 80 prosent, av min 100 prosent faste stilling som pedagogisk leder i barnehage.

Kirurgene på Haukeland Universitetssykehus som har reddet livet mitt ikke bare en, men to ganger, har erklært meg 70 prosent frisk. De mente i januar 2021 at sannsynligheten for å komme meg opp i 100 prosent stilling igjen var liten. Samtidig som de var strålende fornøyd med at jeg ville klare meg såpass, da utfallet av skadene i ryggsøylen min kunne ha blitt så mye verre.

Det var ikke mitt påfunn, da fastlegen sykmeldte meg til behandlingsdager sommeren i 2020. Jeg er bare syk, hun er min behandlende fastlege. Dette fikk jeg ikke innvilget og klaget på det vedtaket. Fastlegen sykemeldte meg da, med en 20 prosent vanlig sykemelding isteden, og denne fikk jeg lille julaften samme år, også avslag på. Dette avslaget har jeg også påklaget, og den har ligget hos Nav siden februar 2021.

Mitt lange mareritt med Nav har nå vart i over 1,5 år og ingenting er enda avklart. Telefoner og brev i øst og i vest. Ingen lokal saksbehandler har jeg fått gjennom hele denne perioden, da jeg har klagd på vedtakene mine gjort av dem. Jeg bor alene i huset mitt med delt foreldreansvar, fint fordelt i mamma- og pappauker. Jeg har videre søkt om ulike støtteordninger underveis, da jeg motvillig i februar 2021, måtte gå ned i 80 prosent stilling. Det var dere i Nav som ba meg søke på disse, noe som den gang resulterte i at dere i ettertid ba meg selge huset mitt isteden. Jeg er ikke i kategori til arbeidsavklaringspenger heller, da jeg ";bare" er 20 prosent syk. Jeg kan aldri få en gradert uføretrygd av dere, da jeg må være minimum 50 prosent sykemeldt for å stille i den køen. Jeg kan heller ikke søke om en midlertidig uførepensjon gjennom min forsikring i Storebrand, da jeg ved dagens dato ikke vet om jeg har en maksdato for sykemelding hos Nav. Noe som er et av kriteriene for å søke på denne.

Jeg klagde som sagt på vedtaket fra lille julaften, i februar 2021. Satt så tålmodig stille og ventet på behandlingstiden deres på 30 uker i klagesaker. Tok telefonen opp igjen dagen etter at disse 30 ukene utløp og fikk ut av disse 30- venteukene et brev, hvor de jammen ber meg om å vente i 30 nye uker. Jeg så tydelig ut av det svaret at klagen min fra februar tydeligvis har ligget i en skuff og ingen har sett på den, en eneste gang. Fristen på de nye 30 behandlingsukene her går ut i mars 2022.

Jeg gikk den dagen sommerferien min startet opp i 100 prosent stilling i barnehagen igjen, da jeg ikke kunne klare meg økonomisk med en 80 prosent lønn. Dette har bare resultert på nytt i en fysisk mer ødelagt kropp og en lavere livskvalitet.

Hva tror Nav egentlig skjer med mennesker som meg, altså helt ekte mennesker, med en høy arbeidsmoral og stor yrkesstolthet? Hadde jeg selv kunnet velge, hadde jeg jobbet 120 prosent stilling. Jeg elsker mitt barnehagearbeid, det gir meg helt klart en økt livskvalitet og bedre helse å kunne bety noe for så mange barn i dagens samfunn. Jeg får også være i konstant aktivitet, noe som også passer min ryggsøyle som hånd i hanske. Men jeg er fortsatt syk. Og jeg hadde sårt trengt et trygdesystem som var på mitt lag. Hvorfor blir jeg ikke vist den tilliten jeg fortjener, innenfor min egen 80 prosent arbeidskapasitet?

Listen over det jeg opplever som krenkelser i disse årene og i saken som enda ikke er ferdig behandlet hos Nav er lang, og den kommer garantert til å sette spor i meg som det lojale, gode, fine menneske jeg er, i lang lang tid fremover. Jeg lærer barna i barnehagen daglig at det ikke er lov å krenke og sparke dem som ligger nede. Hvorfor er det da lov av et trygdesystem å gjøre akkurat dette? Gjelder en type lover og regler for menneskerettighetene hos Nav, og noe annet for alle oss andre?

Når er nok nok for dere? På min side gjør jeg alt som står i min private makt, til å klare å stå opp hver eneste morgen, bite tennene sammen, stå rak i ryggen selv med en skranten ryggsøyle, tåle uretten jeg opplever og si ifra når nok er nok.

Takk til deg som tok deg tid til å lese dette.