Solstad Offshore melder om at forsyningsskipet Normand Corona er solgt. Det er en del av tilpasningen av flåten. Kanskje er vi ferdige med corona for godt?

Neppe. Det kommer nok nye virusvarianter, men vi kan håpe det blir lenge til. Uansett er det ikke et virus vi snakker om nå. Vi snakker om skip. Flere skip. Og vi snakker om rederier. Flere rederier. Dessuten snakker vi om skiftende tider.

Skipsreder H. M. Wrangell mente at kjøpet av fraktdamperen Corona på 2.600 dødvekttonn var selve vendepunktet i skipsfartsbyen Haugesund sitt skifte fra seil til damp. Hun var dessuten en kort tid byens største skip da hun ble kjøpt inn fra Tyskland av Wrangell og en del andre i 1897.

Men i oktober 1915 sprang hun lekk og sank i tung sjø under en reise fra Baltimore til Bergen med korn. Besetningen ble tatt opp av en britisk krysser og landsatt på Hebridene.

Dette var første gangen skipsnavnet «Corona» ble brukt av et rederi på Haugalandet.

Dampskipsaksjeselskapet Corona ble stiftet to måneder etter den første «Corona» sitt forlis, i desember 1915. Wrangell hadde altså fortsatt troen, men det var likevel flere aksjonærer i dette rederiaksjeselskapet enn ham. Ett av disse skipene var Corona (2), men det ble en kortvarig affære. Hun ble kjøpt i november 1915 og solgt året etter.

Corona (3) kommer så inn i den lokale skipsfartshistorien i 1920. Hun blir værende her frem til den 5. februar 1943 da hun blir torpedert i konvoi mellom Alexandria og Benghazi av en tysk ubåt. Likevel holdt hun seg flytende og kunne ankre opp i Tobruk hvor hun senere sank.

Alle de tre første skipene med navn Corona ble kjøpt i annenhåndsmarkedet, men i 1949 blir 9.000-tonneren Corona (4) levert som nybygg til H. M. Wrangell & Co. fra verft i Glasgow. Hun dokket hos HMV i 1969 etter 20 års solid arbeid under den lengste oppgangstiden i moderne skipsfartshistorie om man ser bort fra virkningene av Suez-krisen i 1956, virkninger som tross alt var mindre følbare enn dype kriser før og etter. I 1969 ble Corona (4) solgte til et gresk rederi.

I februar 1973 tok H. M. Wrangell & Co. så levering av supertankeren Corona (5). Hun fikk et par gode år før den berømmelige skipsfartskrisen fra 1974/75 veltet inn over så vel den lokale som den globale skipsfarten. I 1979 ble den siste Corona i Wrangell-rederiets historie solgt, men fortellingen slutter altså likevel ikke her.

I 1985 kjøpte nemlig Johannes Solstad, sammen med Sverre Odland, både rederiet H. M. Wrangell & Co. og størsteparten av skipsaksjeselskapet Corona. Deretter dukker skipsnavnet Corona opp som Normand Corona (1) i Solstads flåte fra 1986 til 1989, da hun blir solgt til Hong Kong, som Normand Corona (2) i et kort intermesso i 2006, og som Corona (3) fra 2009.

Lenge før 2006, nærmere bestemt i 1999, overtok imidlertid Hagland de 87 prosentene Solstad hadde i skipsaksjeselskapet Corona. Resterende aksjonærer, over 750 i tallet, ble så utløst. Hagland videreførte Coronas virksomhet gjennom dette selskapet å eie 21,5 prosent i Trans Borg KS som kjøpte kjemikalietankskipet Trans Borg fra Seatrans. Brødrene Klovning drev skipet, men i 2005 ble det solgt og to år etter ble skipsaksjeselskapet Corona fusjonert inn i R.G. Hagland AS.

Fortellingen om «Corona» i den lokale skipsfartshistorien har vi fortalt før. Også i Haugesunds Avis, men en god fortelling kan fortelles flere ganger.

Dessuten. Så lenge Solstad fortsatt hadde sin Corona (3), levde navnet videre. Når hun nå er solgt, er en epoke i regionens skipsfartshistorie på sett og vis over. Det er vel grunn til å tro at det ikke med det første dukker opp verken et nytt skip eller et nytt aksjeselskap med navnet Corona. Til det er navnet blitt for belastet, og dette helt uavhengig av opp- og nedturer i skipsfarten, eller hvem som har brukt navnet. Et virus må ta skylden.

Så har det seg likevel slik at Solstad Offshore har kommet seg gjennom en krevende tid ikke bare med pandemi, men også med offshorekrise og lave rater. Salget av Normand Corona sammenfaller med oppgang i markedene, og som sagt, salget innevarsler at Solstad vil møte dette markedet med en tilpasset flåte. Det kommer i tillegg at rederiet i fjor etablerte samarbeidet «Windstaller Alliance» sammen med Aker Solutions og DeepOcean for å stå sterkere i havvindmarkedet, og at vi nylig fikk melding om at det er etablert et samarbeid med sistnevnte foruten Østensjø Rederi for å stå sterkere innenfor fjernstyrte operasjoner. Både havvind og autonomi henger nøye sammen med det grønne skiftet.

Så får det bare være med hele «koronaen». Skulle navnet komme på alles lepper igjen, får vi imidlertid håpe det blir i form av et skip eller et skipsaksjeselskap. Det vil i så tilfelle være i tråd med en stolt og kraftfull linje i den lokale skipsfartshistorien, og som sådan gi håp for fremtiden.