Gå til sidens hovedinnhold

10 år i Haugesund

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er fortellingen om et direktorat som for ti år siden søkte havn i Haugesund og som i dag ligger trygt forankret med utsyn vendt mot vest.

Det er fortellingen om et direktorat som ligger ved skipsleia som en gang ga Norge navn. Ikke et land oppkalt etter jorden og innlandet slik som danenes mark og svearnes rike, men etter farleden. Det lar seg høre i London og andre steder. Da forstår de hva utsyn handler om. Da forstår de hva innsikt med utsikt er.

Den 25. april 2002 var daværende sjøfartsdirektør Rune Teisrud gjest og innleder på et foreningsmøte i Haugesund Rederiforening. Emnetittelen hans var «Utfordringer for Sjøfartsdirektoratet».

Teisrud nevnte at man slet med rekrutteringsproblemer.

Lauritz Eidesvik reiste seg da og sa at dette hadde han en løsning på. – Det er bare å flytte til Haugesund, sa han. I overkant av ett år etter gjorde Stortinget sitt utflyttingsvedtak.

Så enkel er historien likevel ikke. Den er heller like sammensatt som det finnes stjerner på nattehimmelen. Den handlekraftige utflyttingsstatsråden på dette tidspunktet satt i styret til Knutsen OAS Shipping fra 1982 til 1987. Han visste hva det maritime miljøet i Haugesund var godt for.

Uten Victor D. Norman ville mye mulig lite ha skjedd. Det ville i så tilfelle vært i tråd med all store ord om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo før og etter Norman. Han ble som Stella Polaris. Ledestjernen for de sjøfarende.

Men ikke bare Lauritz Eidesvik og Victor Norman skal være nevnt. Det skal også Petter Steen jr. Han stilte seg i spissen for et nettverk bestående av alle byene som ville få et tilsyn overflyttet etter at først statsråd gjorde sitt utflyttingsvedtak i januar 2003 og Stortinget sitt den 6. juni.

Den faktiske flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund høsten 2006 kunne ha blitt forpurret lenge før dette. Motkreftene var sterke, men ordføreren, sammen med det som i dag er Haugaland Vekst, gjorde en innsats som fortjener omtale av så vel historikere som statsvitere.

Vi andre har lov til å være partiske og enkelt konkludere med at den gode sak vant frem.

Det var på tide. Tross alt var det Haugesunds Sjømannsforening som først av alle sjøfartsorganisasjoner i Norge den 24. januar 1890 sendte inn et forslag til Stortinget om at det måtte utredes en plimsoll-lov, eller lov om lastemerke på skip. Dette møtte sterk motstand på Østlandet så vel blant sjøfolk som redere, ikke minst fordi en slik lov ville ramme trelastdragerne særlig sterkt. «Så Gud bevare dem!», avsluttet vår hjemlige sjømannsforening et svært krast tilsvar til de østlandske motforestillingene.

Vestlandet har kraften i seg til å bli en motvekt til Østlandet, og det er kun når makt balanseres at noe eller noen bringes videre.

Likevel ble Sjøfartskontoret, det som i dag er Sjøfartsdirektoratet, lagt til Kristiania da det ble opprettet i oktober 1903.

Tidligere dette året vedtok Stortinget Sjødyktighetsloven, og selv om ikke et krav om lastemerke ble inntatt i denne loven, men først kom på plass i 1909, lå plimsollerdebatten bak opprettelsen av Sjøfartsdirektoratet.

Det skulle selvsagt ha blitt lagt til Haugesund allerede da, men infrastrukturens beskaffenhet og den rådende politiske tenkningen kan forklare mye.

I unionen med Sverige var det viktigere med et sterkt Kristiania i balanse med Stockholm, enn sterke regioner.

Ikke slik nå lenger. Vestlandet har kraften i seg til å bli en motvekt til Østlandet, og det er kun når makt balanseres at noe eller noen bringes videre.

Flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund har styrket både byen og landsdelen, men ikke i seg selv.

Den egentlige grunnen er at Sjøfartsdirektoratet har vendt blikket utover. Innsikt, ja for den saks skyld selvinnsikt, er vel og bra, men kun når den kobles med utsikt. «Jeg vet at jeg ikke vet», sa Sokrates og la med disse ordene grunnlaget for vestlig kultur. Det handler om å finne løsningen i samtale med den andre.

Medlemmene mine forteller at Sjøfartsdirektoratet er blitt kundefokusert etter flyttingen ut av Oslo.

Fra å være mest opptatt av å føre tilsyn med utgangspunkt i Næringsdepartementet som oppdragsgiver, er de ansatte nå opptatt av å bidra til å komme videre. De vet at det norske flagget i hekken er konkurranseutsatt. Det er svært mange flaggstater som vil ha norske rederier på kundelisten sin. Nå ansetter Sjøfarsdirektoratet til og med en markedssjef. Ja, ikke bare medlemmene mine, men også samarbeidspartnerne våre nasjonalt sier det har skjedd en endring.

Det måtte gjøre godt å komme ut i frisk luft, bort fra et voksende hovedstadsbyråkrati som står i fare for å drukne i sin egen bremsevæske.

Visste vi det vel ikke? Det måtte gjøre godt å komme ut i frisk luft, bort fra et voksende hovedstadsbyråkrati som står i fare for å drukne i sin egen bremsevæske.

De kom til Karmsundet hvor landets første, store skipsteknologiske fant sted med overgangen fra årer til seil i århundret før Harald Hårfagre vant kongemakt. De kom til landet hvor Håkon den gode innstiftet leidangen, Norges sjømilitære forsvar, etter slaget på Blodheia i 953. De kom til Solstads grønne operasjoner og Eidesviks hybridfartøyer. Under ledelse av stordabuen Olav Akselsen.

De kom til utsikten mot havet og innsikt ble til viten om at vi alle er i samme båt.

 

Annenhver uke deler Meling sine observasjoner og synspunkter i denne spalten.

Kommentarer til denne saken