Den lange veien fram

Av
DEL

Meninger– Endringene verden må gjøre er av en karakter som menneskeheten aldri før har sett maken til. Omfanget er enormt og tempoet må være raskt.

Konklusjonene i den nye spesialrapporten fra FNs klimapanel, IPCC er skremmende lesning. Rapporten ble bestilt fordi klimatoppmøtet i Paris i 2015 hevet ambisjonene for verdens klimatiltak fra det tidligere togradersmålet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Det er en fenomenal utfordring. En systemendring, kaller FNs klimapanel den. Vi må tenke nytt når det gjelder hva vi spiser, hvordan vi bor, hvordan vi forflytter oss, hvordan vi produserer, hvordan vi bruker energi.

Vi må kort og godt endre livene våre, er budskapet.

Vil vi det?

Jeg er i tvil. Menneskeheten har vist en imponerende tilpasningsevne gjennom historien. Men de fleste av oss er skrudd slik sammen at vi ikke handler før vi må. Det er først når orkanen tar huset vårt, når flommen skyller bilen vår på havet, når tørken dreper avlingen vår at vi forstår at noe må gjøres.

Da er det ofte for sent. Det er som å bevilge penger til forebyggende tiltak. Det er lettere å be om hjelp til narkomane enn til prosjekter som kan forhindre at de blir det.

Er vi villige til å endre livene våre – før det er for sent?

Still spørsmålet til dine venner, og du får garantert ett svar: Er det nå så sikkert at det blir slik, da?

En fornektelse, en utsettelse.

Vi, som lever i et av verdens rikeste land, burde vært de første til å aksjonere. Vi har råd til det. Å ja, statsbudsjettet inneholder klimatiltak som peker i riktig retning. Å ja, vi bevilger milliarder til regnskogfond og internasjonal bistand. Å ja, vi satser stadig mer på fornybar energi.

Men endrer vi livene våre? Er vi med på «en endring som menneskeheten aldri før har sett maken til»? Vi er ikke i nærheten, en gang! Statsbudsjettet er – i hovedsak – mer av alt det vi er vant med fra før. Vi pumper opp olje og gass og øker vår velstand.

– Ingen budsjett inneholder nok klimapolitikk til å nå 1,5-gradersmålet. Størrelsen på vårt budsjett står ikke i forhold til det, men retningen er riktig, sier Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen.

Ja, retningen er riktig, og på noen områder er vi verdensledende. I skipsfarten er vi vitne til en batterirevolusjon.

Innen utgangen av 2021 vil vi ha 70 batteridrevne ferjer her til lands. Batterier gjør også sitt inntok i fiskefartøy. Sju nye, norske passasjerskip som er i bestilling skal seile med gigantiske batterier om bord.

Også på offshoresiden skjer det ting: NOx-fondet har gitt støtte til 18 batteri-installasjoner på forsyningsskip. Noen av dem er gjennomført, mens de fleste er under planlegging, ifølge sysla.no.

Det skjer ting i industri- og byggenæringen. På Næringsforeningens stormønstring for byggebransjen, Byggarena, sist uke så vi eksempler på smarte forretningsbygg som er selvforsynt med energi.

Johan Sverdrup-feltet blir betydelig mer klimavennlig gjennom elforsyning fra anlegg på land- i dette tilfellet Haugsneset ved Kårstø. Og store selskaper og banker er begynt å sette krav til sine forretningsforbindelser om at de må ha en grønn profil for å kunne levere.

Likevel tror ikke Ola Elvestuen at «budsjettet hadde sett vesentlig annerledes ut om FN-rapporten hadde kommet før». Det er trist å høre. Det forteller hvilken enorm utfordring vi har foran oss.

Ikke bare for politikere og byråkrater. Men for meg og deg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags