Derfor skal du bry deg ...

SLITER: Jenter på ungdoms- og videregående skole er overrepresentert på statistikkene over ungdom med psykiske plager.

SLITER: Jenter på ungdoms- og videregående skole er overrepresentert på statistikkene over ungdom med psykiske plager. Foto:

Av
DEL

KronikkDu tror kanskje ikke det kan hende i familien din. Dere har jo alltid vært en flott gjeng; sunne, sterke barn med venner og fritidsinteresser. I tillegg har både du og din partner stilt opp på alt fra fotballtreninger til skoleavslutninger. Dere har hatt vinteren på fjellet og sommerferien i varmere strøk. Alle får plass i stasjonsvogna – og jammen meg er det ikke liten kattunge som sjarmerer alle i gangen nå om dagen også.

Men så skjer det. Sakte, nesten umerkelig; eldstejenta blir mer tilbaketrukket, sliten og bekymret. Du ser små tegn på at alt ikke er så greit. Men du tenker at det er høst og til våren er alt så mye bedre. Ingen vits i å overdramatisere. Det er mørketida. Du vet bare ennå ikke hvor mye mørkere det skal bli!

Hvert eneste år øker tallet på psykiske plager blant ungdom.

Jenter på ungdoms- og videregående skole er over- representert på statistikkene.

Vansker relatert til skole, venner og forventninger plager annenhver jente i denne alderen. HVER ANDRE jente på videregående opplever altså psykisk stress på ett eller annet område i livet. Du er fryktelig naiv om du ikke bryr deg nå!

Eldstejenta trekker seg stadig oftere tilbake til rommet.

Fritidsaktivitetene skulkes med begrunnelse «sliten og trøtt» – og du tenker at med litt ro og fred så kommer nok energien tilbake. Men vennene på besøk blir færre. Smilet ved middagsbordet er borte og hun pirker bare i maten. Vekten raser og noen små, rare striper på underarmene dukker opp.

Hun sier hun bare har «skrapet borti noe». Du slår deg til ro med at det snur nok nå snart. Hun er jo så oppegående!

Ungdata-undersøkelsen forteller om flere ungdommer som opplever ensomhet.

De forteller om færre ungdommer som er ute med venner på fritiden. Det er enda færre som drar på besøk til hverandre. Kontakten foregår ofte på Snapchat, Instagram eller Messenger. Lite fysisk kontakt og liten interaksjon med andre utenfor skolen.

Hva gjør denne mangelen med nærhet med oss?

Legen skjønner eldstejentas behov, sier han – og skriver ut «Lykkepiller» på blå resept og klapper pappa oppmuntrende på ryggen. På Barne- og ungdomspsykiatrisk er det ventetid og imens er skolefraværet skutt i været. Du kjenner på bekymringen, men er fortsatt sikker på at det går over. Bare litt til nå, så er det verste over.

Du er så sikker på at det ikke er alvorlig at du tror ikke på legen som ringer fra sykehuset og forteller at eldstejenta ligger på akutten og behandles for overdose av piller og tabletter.

Du tror ikke det er sant. Men det er det. Og du tilbringer natten med en døsig og deprimert jente, som tross alt dypt lover at det ikke skal skje igjen.

Og så drar dere hjem – og alt skal bli så mye bedre.

Legen fra sykehuset ringer igjen før du omtrent har fått sett vårsola. Eldstejenta har forsøkt å kutte pulsårene denne gangen. Det river og sliter i kroppen din. Hvorfor skjer dette oss? Vi er jo kjernefamilien.

Dette bare leser vi om i avisen. Du er nok en natt på sykehuset, før det igjen loves bot og bedring. Dere har noen gode dager – og du tenker at NÅ er det over. Det kommer nye venner inn i livet hennes.

Du kjenner dem ikke så godt, men de virker nå ganske ålreite? Og det er bedre at hun er sosial enn deprimert hjemme på rommet, ikke sant?

Rundt hver tiende jente på ungdomstrinnet forteller at de har påført seg selv skader i en eller annen form. Selvskading er ofte et av mange symptomer på at ungdommer sliter psykisk. Selvskading og selvmordsforsøk henger ofte sammen. Selvskading kan fort gå helt galt. Det er alvorlig nå!

Du tror ikke det er deg de skal ha tak i når politiet ringer og har en sterkt ruset jente med seg. Men det er DIN jente.

Hun som har «gode» venner og er på bedringens vei etter ett tungt år. Du tenker ikke på depresjon og skolevegring skaper lav selvfølelse, og at i jakten på aksept og likeverdige så har hun trukket mot det utrygge og spennende. De skumle, men samtidig så «forståelsesfulle» vennene du ikke kjente så godt.

Brydde du deg ikke nok?

Tallene fra Ungdata viser at hasjbruken øker i hele Norge.

Innen siste år på videregående har nesten hver fjerde gutt og hver tiende jente røyket hasj eller marihuana. Undersøkelsen viser også at de som ruser seg på hasj oftere sliter sosialt og på skolen – og at de fleste er mindre fornøyd med livet sitt generelt. Men du trodde jo at livet var så enkelt og greit for eldstejenta? Hvor gikk det galt?

Du trodde ikke at det kunne skje deg der du sitter i sofaen med den en gang lille «pappajenta», som er dypt nede i hasjrusen. Du kjenner på usikkerhet, på redsel, på sinne og gråt.

Du kjefter og du gråter. Du skjønner ikke at det er mulig at den aktive jenta du trodde du kjente for ett år siden nå er her, ruset og sløv.

Men det KAN skje deg. Det skjer nær halvparten av all oss som har tenåringsjenter i huset.

Det skjer hos de som kjører Tesla – og det skjer hos de med gammel Skoda. Det skjer de med hytte på fjellet og det skjer de som knapt har husrom til hverdags. Det rammer vilkårlig og det rammer ofte uventet.

Derfor skal du bry deg! Du skal ta faresignalene på alvor, du skal bite i deg stolthet og be om hjelp.

Du skal være der når du trengs – og litt til. Du skal støtte og forstår. Du skal sette grenser og utøve konsekvenser.

Du skal være pappa og mamma skal være mamma. Dere skal bry dere! Man kan aldri bry seg for mye ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags