Nødvendigheten av media sin interesse i barnevernssaker

Advokat Ingrid Lauvås.

Advokat Ingrid Lauvås. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Barnevernet har makt. Svært mye makt. De kan egenrådig splitte familier.

DEL

KronikkI Norge er det lovfestet at alle rettsmøter, som et utgangspunkt, skal være offentlige. Dette prinsippet står så sterkt at det i 2014 ble inntatt i Norges grunnlov. Formålet med prinsippet er å sikre offentlig kontroll av rettssaker. Alle skal kunne overvåke retten, og staten, slik at ikke overgrep og maktmisbruk skjer.

Dette er et viktig prinsipp. Selv om det ofte er ubehagelig for tiltale i en straffesak at media, eller andre følger rettssaken, er det viktig at de er der. At de formidler, og ser at alt går rett for seg.

I barnevernssaker er ikke rettshverdagen slik. Alle barnevernssaker er lukket. Det er kun parter, og profesjonelle aktører som får være tilstede. Staten Norge mener det ikke er behov for offentlig kontroll av disse sakene. Den vurderingen mener jeg er feil. Når ingen fører kontroll av sakene, hvordan skal en da sikre at overgrep ikke skjer. For overgrep skjer. Det mener jeg må være uomtvistet.

Jeg skal være den første til å si at barnevernet foretar seg mye bra. De hjelper familier som har behov for hjelp. Noen ser det selv, andre trenger hjelp til å se det. De griper inn. Som oftest til det beste for barna, og familien.

Men barnevernet har makt. Svært mye makt. De kan egenrådig splitte familier. Barnevernet kan bestemme seg for at dette ikke er godt nok. Det er en skummel beslutning. Fra det tidspunkt vil alt kunne tolkes i negativ retning. Og tro meg det tolkes. Et barn som ikke liker brød med sirup er et tegn på at foreldrene ikke gir nok variert kost. Eller at barnet ikke ønsket at ketchupen kommer borti pølsene er et tegn på overdrevet kontrollbehov. Dette er elementer som faktisk tas inn i en omsorgsvurdering. 

Barnevernet kan også være kreative. De kan kontakte BUP for å melde fra bekymringer rundt et barns fungering, ut fra deres tolkning. Deretter formidler de i retten at BUP er bekymret for barnets fungering. De glemmer bare å informere om at det er på bakgrunn av barnevernets informasjon BUP er bekymret.

Jeg har prosedert utallige ganger i fylkesnemnda. Et av mange hovedinntrykk er at norsk rettsvesen som utgangspunkt legger til grunn at barnevernet har rett. Barnevernets vurdering, og oppfattelse av situasjoner, er rett. Som privat part må en bevise annet. I utgangspunktet skal det ikke være slik. Barnevernet har bevisbyrden. De skal bevise svakheter i foreldrenes omsorg. Min erfaring er at praksis ikke samsvarer med lov.

Det skal selvsagt sies at barnevernet også svært ofte har rett. De har fagkompetanse, og noen ganger erfaring, til å foreta nødvendige vurderinger. Men så er det de sakene de tar feil. For de tar av og til feil. Når ingen fjerde statsmakt overvåker, hvordan kan en da sikre at feilene blir fanget opp. Som enslig prosessfullmektig for private parter kan en av og til føle en står og slår mot en urokkelig murvegg.

En hører historier fra barnevernssaker. Mange ganger tar jeg meg selv i å ikke tro på fortellingen. Så gale kan det ikke være tenker jeg. Samtidig vet jeg overgrep finner sted. Jeg har gjennom mitt arbeid som advokat opplevd dem selv, dessverre flere ganger.

Jeg mener det ikke er store forskjeller på straffesaker og barnevernssaker. Inngripenen i livet til de aktuelle parter i begge saker er enorme. Men å miste sitt barn er et større inngripen en fengsel. Når tanken bak åpne rettsmøter er å sikre offentlig kontroll mener jeg Norge har for stor selvtillit om de tror vi ikke trenger det i barnevernssakene. Vi trenger det. Vi trenger det for å sikre kontroll av barnevernet, og vi trenger det for å sikre rettferdig rettergang i fylkesnemnd og domstol.

Motargumentet mot åpne dører er hensynet til private parter, og selvsagt barna. Barna skal skjermes. Noe jeg er fult og helt er enig i. Men vi yter media for liten tillitt om vi tror at de vil smøre barnevernssaker opp til sosial nytelse. De må forholde seg til vær varsom plakaten. I tillegg kan domstolene pålegge referatforbud. Slik de ofte gjør i straffesaker.

Jeg mener overhode ikke at alle barnevernssaker skal være offentlige, og åpne for hvermandsen. Men jeg mener alle barnevernssaker, hvor private parter ønsker og aksepterer, bør være åpne for media så lenge media anonymiserer saken ved omtale.. Jeg kan ikke se annet enn at det vil styrke rettsikkerheten til partene, og forhåpentligvis, med tid, styrke tilliten til barnevernet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags