Mange av oss husker med skrekkblandet fryd pinlige skoletimer med famlende seksualundervisning. Spesielt om temaet skulle belyses av vår vanlige lærer, utstyrt med 60-tallsplansjer og en støvete koffert med indre kjønnsorganer i falmet hardplast.
Kanskje gikk det bedre om det var helsesøster som hadde timen, med en mer avslappet tilnærming til dette spennende og pinlige. Gårsdagens reportasje fra Torvastad viser at dette fortsatt er aktuelle problemstillinger.
Nå kan man hevde at samfunnet oversvømmes av seksuell kommunikasjon. Underholdningsbransjen peiser på. På NRK P3s Juntafil snakker man om fetisjer på samme måte som om det skulle gjelde kjøp av melk og brød. På internett finnes alt, og vel så det.
Dermed er det sjelden slik at dagens unge lurer på hvor babyene kommer fra, eller hva som skal inn hvor. Mange foreldre er også flinke til å snakke fornuftig med ungene om seksualitetens lyse og mørke sider.
Likevel tror vi det fortsatt er behov for god og nøktern informasjon om seksualitet, kropp og følelser i skolen.
I den voldsomme flommen av informasjon, desinformasjon, romantiske drømmer og porno i alle varianter, trenger de unge at noen de kjenner forteller hva som er greit og hva som ikke er greit. Og at det eldre søsken og venner forteller, ikke nødvendigvis er sant.
Dessuten kan det være lettere å spørre en lærer eller helsesøster om noe man lurer på, enn far eller mor.
Derfor mener vi kampanjen «Uke 6» ser ut som fornuftig pengebruk av de relevante direktoratene.
En slik årlig kampanje, med et moderne, kvalitetssikret opplegg, gjør at elevene i mindre grad er prisgitt lærernes varierende blyghet og eventuelle religiøse oppfatninger når temaet dukker opp på dagsordenen i den ordinære undervisningen.