Ordførerens nyttårstale for 2019

Jarle Nilsen, ordfører i Karmøy.

Jarle Nilsen, ordfører i Karmøy. Foto:

Av

Ordfører Jarle Nilsen (Ap) holdt lørdag sin årlige nyttårstale. Her kan du lese den i sin helhet.

DEL

MeningerGode forsamling, kjære venner av Karmøy kommune.

Tiden går fort, så alt for fort. Jeg føler at vi nettopp sto og beundret fyverkeriet, gav hverandre klemmer og håndtrykk og ønsket hverandre alt godt for det nye året.

Men nå er det allerede tid for å oppsummere året som ebber ut og glede seg til mulighetene som ligger foran i 2020. Når en tenker etter har 2019 vært på det «normale» med hendelser ognyhetsoverskrifter både lokalt, nasjonalt og globalt.

Over hele landet har ungdommer samlet seg til klimastreik, og i august samlet tusenvis av mennesker seg til markering i 15 norske byer for å brøle for klimaet. Da var det kanskje på sin plass at Språkrådet kåret – «klimabrøl» - til årets ord. Dette viser at barn og unges klimaengasjemnet også setter preg på språket vårt.

Ellers så husker vi; NAV-skandalen som gav katastrofale følger for mange lovlydige mennesker som allerede var i en krevende situasjon. Vi husker at vi tidlig på året fikk en borgerlig flertallsregjering – den første side 1985, i løpet av året har det vært stadig skifte av statsråder.

Lokalt har vi gjennomført kommune- og fylkestingsvalg, valg som farget hele Haugalandet rød/grønt. Den amerikanske presidenten, Donald Trump, blir gransket og kan bli stilt for Riksrett, Statens Pensjonsfond Utland (bedre kjent som Oljefondet) har passert 10 000 mrd. kroner.

Brexit og britenes forhandlinger om en ny handelsavtale med EU førte til ny statsminister og senere nyvalg. Vi husker at Trond Giske som danset på Bar Vulcan i Oslo og vi føler vi er blitt godt kjent med Greta Thunberg - den svenske 16 år gamle miljøverneren og klimaaktivisten som fikk beslutningstakere over hele verden til å prioritere større ressurser for å redde miljø og klima.

Vi minnes protestene fra «De gule vestene» i Frankriket og 1 mill. mennesker i Hong Kong som gikk i demonstrasjonstog mot en utleveringsavtale med fastlands Kina. Videre så husker vi de store skogbrannene som gjorde enorme skader i Amazonas, i California og i Australia. Gjennomåret har vi hørt nyheter og sett bilder fra hele verden om mennesker som er blitt såret og drept av

selvmordsbombere og i terroranslag. Notre Dame – den stolte katedralen - i Paris sto i brann og fikk omfattende skader, terroristorganisasjonen IS ble nedkjempet. Jeg registrerer at høyreradikale krefter får stadig flere følgere og at nynazistisk ideologi er på fremmarsj i hele Europa.

Nå i julen valgte forfatteren og kunstner Ari Behn å gå bort og «Mannen» - fjellformasjonen i Romsdal - har etter mange evakueringer endelig rast ut og beboerne i den lille bygda kan endelig føle seg trygge.

Dette er bare noen av nyhetene vi har fått med oss i løpet av året.

Hendelser som har preget oss på ulikt vis; noen med sorg, andre med glede, noen hendelser har gitt oss lærdom og andre har ført til oppgitthet og fortvilelse.

Her lokalt – på Haugalandet – står kommunene sammen og kjemper for å sikre at vi opprettholder alle kompetansearbeidsplassene hos Kystverket, vi jobber sammen for å videreføre driften av los-stasjonen på Kvitsøy, Haugaland tingrett må bevilges større ressurser, den faglige kompetansen på sykehuset vårt må sikres slik at vi kan opprettholde og senere utvide helsetilbud, viktige trasèer og tunneller langs E134 må prioriteres i Norsk Transportplan slik at vi kan få en trygg øst/vest forbindelse og vi påvirker der vi kan for at anleggsarbeidene med å få bygget Rogfast må startes opp igjen.

De siste årene har regjeringen drevet med sentralisering og utarming av distriktene. Det har lært meg at politikk i stor grad er å kjempe for å opprettholde viktige arbeidsplasser, tjenester og velferdstilbud vi allerede har, men som står i fare for å bli lagt ned eller flyttet ut av regionen.

Derimot så er det gledelig å registrere at viktige hjørnesteinsbedrifter som Kverner på Stord og Aibel har signert kontarakter til over 1 mrd. og at karmøybedriften Westcon Power Automasjon er inovative og verdensledende på el- og hybride løsninger. Etter 44 år er Haugesund Lufthavn Karmøy kommet på lokale hender og arbeidsledigheten i Karmøy er i dag på 1,7% noe som er lavere enn gjennomsnittet i Rogaland. Gjennom felles eierskap og eierstyring av infrastrukturselskaper som Karmsund Havn IKS, Haugaland Næringspark AS og Karmsund Lufthavn Invest AS legger vi til rette for investeringer og næringsutvikling i regionen.

Det skjer mye spennende og positivt i næringslivet på Haugalandet. Det er mye som går bra, vi har mye å være stolte over. Karmøy vil også i fortsettelsen bidra for et godt samarbeid med alle kommunene i regionen. Sammen må vi ha stort fokus på å opprettholde arbeidsplasse og legge til rette for nye næringer som skal skape nye arbeidsplasser og attraktive bomiljø.

Videre utvikling på Husøy

Våren 1996 ble det besluttet at regionens godshavn på Garpeskjær skulle flyttes til Husøy.

Med det så startet eventyret om et moderne fiskeri- og logistikkeventyr i kommunen.

Det har vært investert betydelige summer på Husøy de senere årene. Bare fra 2013 har det vært investert over 2 mrd. kroner fra offentlige og private virksomheter. På seks år har antall containere økt fra vel 5.000 til nærmere 36.000. Dette gjør Husøy til en av de største containerhavnene i Norge.

Nå, i desember skrev Karmsund Havn under en avtale med StatensVegvesen om å kjøpe 6 millioner tonn med stein som skal brukes til utfylling på Husøy.

Seks millioner tonn med stein er enorme mengder. Skulle man fraktet disse massene med dumpere, så måtte man hatt en fullastet stor

dumper som kjørte i skytteltrafikk hvert 6. minutt i seks år. Steinmassene til Husøy kommer heldigvis sjøveien. Resultatet av utfyllingen skal skape en av de viktigste godshavnknutepunktene i nordsjøbassenget.

Totalt skal en fylle ut og etablere et areal på nærmere 20 fotballbaner. Med det så kan en trygt si at Karmøy kommune også vokser i størrelse og areal.

Som ansvarlig eier av selskapet ønsker vi en «grønn utvikling» av havnen og et godt forhold til naboene. Det har allerede blitt gjennomført omfattende miljøtiltak i havnen, for å få ned utslipp av CO 2 , redusere støy og ikke minst etablere miljøvennlig og skånsom LED belysning.

Karmsund Havn skal være et utstillingsvindu for fremtidens havn, hvor teknologi, miljø og effektivisering står i fokus. Gjennom havnens teknologi og miljøprogram, «Intelliport – intelligent port system», har Karmsund Havn blant annet investert i en av de mest miljøvennlige og støysvake havnekranene på markedet. Kranen går på strøm. Ikke bare er den miljøvennlig: den er også Norges største mobile havnekran. Den er blitt et landemerke på Karmøy.

Reiseliv er den raskest voksende næringen i verden. De siste 10 årene har næringen doblet seg, og reiseliv står i dag for omtrent 5% avverdiskapingen i norsk næringsliv. Karmøy kommune og hele regionen har mye å by på både av kultur, natur og arrangementer.

Derfor er det viktig å forene krefter på tvers av kommuner og næringer og legge til rette for et aktivt reise- og kulturliv. Det øker verdiskapningen og attraktiviteten i hele regionen.

Et område som stadig vokser på Haugalandet er cruiseaktivieteten. Cruiseaktiviteten gir store positive ringvirkninger. For seks år siden kom de første cruiseskipene til regionen. Neste år vil det gå i land over 150.000 cruisegjester. Allerede året etter vil dette øke til ca. 375.000 gjester. En markant vekst, som vil gi stor verdiskapning i reiselivskommunen Karmøy.

Muligheter innenfor havvind

Elektrifiseringen av Norge startet for ca 100 år siden. Vannkraften muliggjorde industrialiseringen av landet, og vannkraft var grunnlaget for at nasjonen har kraftintensive industribedrifter som blant annet Hydro Karmøy fabrikk på Håvik.

Arbeidsplasser i industrien og i olje og gass næringen er en av grunnene til at vi har en relativt lav arbeidsledighet i kommunen. Inntektene fra disse virksomhetene er grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag. Norge skal forbli en olje og gass nasjon i mange år fremover, men det er viktig at vi nå bruker den styringsfarten som vi har til å etablere nye næringer.

Ingen enkelt næring kan erstatte olje og gass. Men for tredje gang er Norge forherliget med en fantastisk natur ressurs. Utenfor Karmøy så blåser det, ja, vi har faktisk tilgang til en av verdens beste vindressurser.

Havvind har potensialet til å bli en ny norsk topp fem eksportindustri, og således være en av de store industriene i fremtiden.

Flytende havvind kan i stor grad bli bygget på den kompetansen som allerede finnes i olje og gass industrien. Vi har en verdensledende

verftsindustri som leverer produkter, og i dag har vi lokale bedrifter som Solstad som er aktive i havvindmarkedet internasjonalt.

I løpet av bare noen tiår har havvind blitt en av de billigste kildene til ny energi, og en forutsetning for overgangen til grønn energiproduksjon. Vi ser nå at Norge vil trenge mer grønn energi om vi skal klare å nå klimaforpliktelsene våre. Utenfor Karmøy er havdypet velegnet for flytende havvind. Det er utbredt enighet om at turbiner til havs er mindre konfliktskapende enn de på landjorda. Dette representerer muligheter og utfordringer. Mulighetene er at vi i tillegg til å få bygd ut den strømmen vi trenger, også vil kunne bli en stor eksportør av produkter til den globale vindkraft industrien. Vi har en unik mulighet – men, vi må handle nå. Da kan Norge få en ledende posisjon innenfor flytende havvind.

Det er ingen ny stor industri som kommer av seg selv. Derfor legger vi trykk på regjeringen og krever at det åpnes opp for Utsira Nord i først halvår neste år. Skal det bli utbygging på Utsira Nord, må det etableres et sett med økonomiske intensiver. Her må Norge satse, så får vi håpe at det åpner seg muligheter for bedrifter på Karmøy, som ny fornybar energi til Hydro’s oppgradering, Solstad’s flåte, Karmsund havn, Haugaland Næringspark og arbeidsplasser i kommunen og på Haugalandet. En utbygging må selvfølgelig gjøres i sameksistens med andre aktører i havet, som blant annet fiskeriinteressene.

Karmøy kommune vil selvfølgelig støtte opp under etableringen av Utsira Nord som et flaggskip for vindkraft i Norge.

FN`s bærekraftmål

Norge har vedtatt å knytte seg til FN sine 17 mål for bærekraft. De nasjonale forventningene har som hensikt å fremme en bærekraftig utvikling gjennom felles retningsgivende målsettinger for stat, fylke og kommune. Dette er viktig for den situasjonen kommunen er i nå. Karmøy er én av 15 kommuner på landsbasis som har takket ja til å delta i et pilotprosjekt for bærekraftig samfunnsutvikling. I prosjektet skal kommunene kartlegges etter et standardisert sett av målbare indikatorer for hver av de 17 bærekraftmålene.

Prosjektet har som hensikt å gi kommunene et kunnskapsgrunnlag til å orientere seg om egen utviklingsretning, men skal også være et sammenligningsgrunnlag opp mot andre kommuner. I tillegg vil det være en utmerket plattform for samarbeid mellom kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Det er svært viktig å få kunnskap om utviklingsområder, utarbeide scenarier for by-, bolig- og næringsutvikling samt ha mulighet for å sammenligne vår kommune med andre kommuner. Dette vil gi spennende og viktige muligheter for en helhetlig, konkret og målbar utvikling. Sammen må vi skape langsiktige mål om å utvikle Karmøy fra å være en lavinntekstkommune til å bli en attraktiv kommune med et blomstrende næringsliv. Karmøy og regionen vår skal oppleves som en god plass å bo, leve og ferdes i.

Leve hele livet

«Vi vil leve lenge vi – men gammel vil vi aldri bli» synger Halfdan Sivertsen i en av sangene sine. Denne verselinjen er en fin innfallsvinkel til å snakke om reformen «Leve hele livet».

Reformen «Leve hele livet» skal bidra til at eldre kan mestre livet bedre og lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke kompetansen sin i tjenestene. Innsatsområdene er rettet inn mot følgende områder: mat, aktivitet & fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. I tillegg skal samfunnet vårt også bli mer aldersvennlig.

«Leve hele livet» – det gjør vi jo i dag vil nok mange si. Ja, vi blir født, lever til vi dør og vi lever mye lengre enn for bare et tiår siden. Så hva er så spesielt med denne reformen da? Det er viktig at alle mennesker blir sett, hørt, forstått og verdsatt.

Spesielt viktig er det at våre eldre får en trygg og verdig alderdom og at de får den hjelpen de trenger, når de trenger den og ikke minst der de trenger den.

I Karmøy sier vi at «grått hår er gull for samfunnet». Med det mener vi at eldre må får brukt ressursene sine gjennom å stå lenger i jobb, være i aktivitet og gjerne delta i frivillighet. Da først, når alt dette er på plass, mener vi at en lever hele livet.

Reformen er spesiell av flere grunner. Først og fremst fordi den er viktig i jobben med å skape en enda bedre tilbud i eldreomsorgen. Vi ønsker at våre eldres behov i enda større grad blir satt i sentrum. Vi har fokus på måten pasienter, brukere og pårørende bli møtt på gjennom å stille spørsmålet; Hva er viktig for deg?

På denne måten ønsker vi at kommunene skal bli bedre rustet til å ivareta våre eldres ønsker og behov. Jeg vet at det, hver eneste dag, gjøres mye bra arbeid for eldre i kommunen vår, men mål er å kunne gi en enda bedre og mer verdig eldreomsorg. Det er viktig at vi alltid jobber for å bygge opp et tjenestetilbud ut fra brukernes premisser og behov.

Kommunene får flere og flere eldre med varierende og komplekse behov. Det vet vi av statistikk og erfaring. Samtidig er det flere eldre som er friske lengre og som følge av det lever lengre og har andre behov. For disse må vi tenke nytt. Vi må bygge aldersvennlige samfunn. Mange kommer til å leve tretti år som pensjonister. Flere ønsker å bo lengre hjemme – noe som er viktig om velferdssamfunnet fortsatt skal fungere godt.

Som en del av reformen deles det ut en årlig nasjonal pris. Denne går tilen kommune som gjennom kvalitetsforbedringsarbeid kan vise til både planlagte og gjennomførte aktiviteter og gode resultater på reformens områder. Den 13. november fikk jeg gleden, sammen med gode kollegaer i kommunes administrasjon, å ta imot den første Leve hele livet-prisen. Karmøy får ros for god forankring av reformen i politisk og administrativ ledelse, og på tvers av enheter. Det blir også fremhevet at

Karmøy har hatt fokus på å involvere eldre, pårørende, eldreråd og andre i dette arbeidet, og at vi blant annet har utformet bruker- og pårørendeundersøkelser som skal gjennomføres neste år. Du er velkommen til å engasjere deg i dette arbeidet.

Kommunestruktur

Siden sommeren 2014 har vi vært inne i en prosess som har dreid seg om kommunestrukturen på Haugalandet. Først gjennomførte Regionrådet i Haugaland Vekst et forprosjekt. Deretter fulgte kommunen opp med en 0-punktsanalyse som blant annet omfattet en spørreundersøkelse hvor 1 250 innbyggere ble intervjuet.

Vi har hatt naboprat med kommunene Sveio, Haugesund, Bokn og Tysvær og gjennomført en omfattende mulighetsstudie i regi av konsulentselskapet Agenda Kaupang for å vurdere fordeler og ulemper med en storkommune på Ytre Haugalandet.

Det fremkommer ingen store fordeler i noen av studiene som er gjennomført eller i kommuneproposisjonen som gjør det fornuftig å endre på kommunens grenser. Parralet med dette ble det gjennomført fem folkemøter hvor innbyggerne i hele kommunen fikk kommet til ordet i prosessen. Konklusjonen er klar og bekrefter det vi allerede visste; Karmøy kommune er en storkommune som drives effektivt og godt, som gir gode tjenester til innbyggerne og næringslivet innenfor økonomisk forsvarlige rammer.

I etterkant har både Fylkesmannen og stortinget fastslått at kommunestrukturen på Haugalandet skal bestå som i dag. Et innbyggerinitiativ ber nå om at det skal utredes om fastlands Karmøy skal overføres til Haugesund kommune. De folkevalgte i Haugesund synes dette er en god idè og har bedt Fylkesmannen om å utrede dette.

I Karmøy ble saken behandlet i kommunestyre den 25. november. Der ble følgende vedtatt – enstemmig:

1. Karmøy kommunestyre motsetter seg en eventuell grensejustering hvor hele eller deler av fastlands-Karmøy innlemmes i Haugesund kommune.

2. Karmøy kommunestyre vil fraråde at det blir foretatt noen nærmere vurdering av spørsmålet om grensejustering. Jeg forventer at Fylkesmannen tar vedtaket til etterretning og at vennene våre i Haugesund respekterer vår beslutning og «holder fingrene fra fatet» og legger denne saken død. En fjerdedel av landarealet vårt og en fjerddel av innbyggene våre bor på fastlandet. Vi har ingen forståelse for at noen ønsker å annektere store deler av kommunen vår. Karmøy kommune skal fortsatt være både fastland og øy. De folkevalgte i Karmøy er samstemte om at Karmøy kommune er en god og robust kommune. Kommunen har gode vekstmuligheter og står godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Vi ønsker å videreføre det interkommunalt samarbeid på administrativt og politisk nivå og fortsatt være en god bidragsyter til å videreutvikle fellesinteressene på Haugalandet.

Avslutningsvis vil jeg takke alle de frivillige som stiller opp på fritiden og gjør en formidabel jobb. Trenere, ledere og tillitsvalgte som står på hver eneste dag for å gi gode fritidstilbud for barn, unge og voksne og sikre gode og trygge nærmiljø.

Videre vil jeg takke de ansatte i kommunen for godt gjennomført arbeid. Jeg ser frem til forsatt godt samarbeid i året som ligger forran til beste for alle innbyggere og næringsliv.

Med det så ønsker jeg alle venner av Karmøy kommune et riktig godt, fremgangsrikt og verdig nytt år.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags