Gå til sidens hovedinnhold

Jeg løper med schæferen i hælene, bittet er rødt og vondt.

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Betraktning

Trøstesløst vær. Ti-elleve grader når det burde vært sol, bading, lange kvelder på terrassen. Men musikken fins, og jeg tenker på sommerlåtene. De som var en del av barndommen min og ungdomstiden. (Og et knippe låter som jeg husker da ungene mine var små.)

The Beach Boys er lyden av sommer. Kanskje hørte jeg «California Girls» da den kom ut sommeren 1965. Jeg var åtte år gammel, og somrene var uendelige og fulle av duften av tang, saltvann og torsk og lyr, tørt høy og rødkløver. Jenter? De var foreløpig litt utenfor interessefeltet.

Men året etter skrev Brian Wilson «Good Vibrations». Selv om den ble utgitt høsten 1966, er den en av de store sommerlåtene. Når jeg hører den i dag, tenker jeg på langt jentehår i vinden, bølgende sanddyner. Min eldre bror kjøpte singelen, og den fikk seg mange runder på den batteridrevne platespilleren.

Sommeren 1966 husker jeg godt. Vi hadde hytte på Holsnøy nord for Bergen. På andre siden av øya lå landstedet til min fetter. Han var enebarn, og jeg fikk besøke ham og hans to tanter. Hans foreldre ga han singelen som lå øverst på Ti i skuddet, «Sunny Afternoon» med The Kinks.

En perfekt sommerlåt som det gikk an å synge til refrenget. Min fetter og jeg gaulende på «Sunny Afternoon» mens vi leker Supermann mellom tørre hesjer på nabogården. Der hadde de en ilsk schæfer som sto bundet i jernlenke.

En dag kommer hunden seg løs. Jeg løper med schæferen i hælene, men ikke fort nok. Bittet er rødt og vondt. Dagen etter blir den mannevonde hunden avlivet. Jeg får vafler med jordbærsyltetøy og vi hører enda en gang The Kinks mens sola går ned i horisonten.

Første juni 1967 kommer The Beatles ut med «Sgt. Pepper’s Lonley Hearts Club Band». Den ble spilt overalt den sommeren, døpt til «The summer of love», men det var i San Francisco og der omkring.

På gressplenen bak blokken vår: En gjeng på ti-tolv barn og unge. En av de eldre med Beatles-platen, som han setter på den bærbare platespilleren. Vi lytter, tar inn de melodiøse sangene, de underlige østlige sitarlydene. En ny verden sildrer inn ørene våre.

Jeg blir fremdeles et stort smil når jeg hører «With a Help From My Friends», eller «Lovley Rita».

Men «Summer in the City» med Lovin’ Spoonfull er fremdeles min ultimate sommerlåt fra 60-tallet. Het by, finne seg en jente. Ha det kult. Den kom ut i USA sommeren 1966, og ble spilt hver eneste sommer årene framover.

70-tallet er en annen tid. Du forvandles fra barn til ungdom. Du drar med sanger og album fra tiåret før. Musikk som du først nå oppdager: The Doors, Jefferson Airplane, hippiefolkduoen The Incredible String Band.

Sommerlåter? Vi hørte på Reiseradioen, den ga oss Wenche Myhre, Stein Ingebrigtsen, Benny Borg. Ikke akkurat hipt å like for en langhåret tenåring, men to låter gikk rett i hjertet, «Love Hurts» med Nazareth og 10CC sin «I’m Not in Love».

De er lyden av dans på lokalet, forelskelser, uoppnåelige jenter, pils og heimebrent. 10cc-låten drar tankene til Mallorca 1975. Slik mange sommerlige sanger tar oss med til fortiden – og bestemte opplevelser.

Kommentarer til denne saken