Hvorfor skal et friskt sentrum dø?

Ikke tro på folk som sier Haugesund sentrum er kummerlig

Ikke tro på folk som sier Haugesund sentrum er kummerlig Foto:

DEL

KommentarEn tidlig kveld i Haugesund sentrum nylig. Vi øvelseskjørte, og jeg satt på uvant side – uten styring.

I sidespeilet fikk jeg øye på en refleksjon, rundt byen. Jeg tenkte på folk som frykter sentrums død. Fred være med dem. Men tenk – et sentrum i markant endring som Haugesund er alt annet enn døende.

Den ene bygaten etter den andre ble passert: Jeg sa til min unge sjåfør:

«For noen år siden øvelseskjørte jeg selv i denne byen. Nesten alt er forandret. Mange butikker som var er ikke lenger. Fasader, bygg og alt ...»

– Å ja, lød sjåførens svar. Lite giret på fortelling om gamle dager og død.

Han med rattet tenker rett, tenker jeg. Gårsdagen er lite interessant for en by som styrer mot en morgendag. En by lever ikke på gamle dager. En by står og faller på fortsettelsen.

Derfor betyr det lite at jeg savner Rulletrappene, Helgelands Musikk, Cubus-kafeen, Flippen og Jappen.

Minner er fint, det. Hver generasjon nyter sin nostalgi, men kan ikke gi noe av den videre. Den dør med oss.

Haugesund sentrum er i samme situasjon som hundrevis av lignende bykjerner. Mye truer det bestående. Men et sentrum som ikke fraflyttes eller opplever at arbeidsplasser og handel tørker helt ut, vil leve videre. Skjønt i helt annen form enn før.

Jeg tror det kommer til å bli bedre. Mye er i bevegelse. Mer enn penger.

Fortsatt er årlig omsetning i Haugesund sentrum rundt én milliard, forteller regionbanksjef Runar Skarstein – bykjenner og mannen bak de lokale varehandelsrapportene.

Han sier også at siden årtusenskiftet har bosetting i sentrumskjernen økt med 64 prosent. Fra 1.916 personer i 1999 til 3.147 i 2018.

Da er ikke byøyene, Hauge, Flotmyr og Håvåsen med. Plusses disse på, er bykjernen vokst til rundt 14.500 i 2018. Fra ca. 11.500 i 1999.

Hva forteller dette? Jo, at sentrum lever. Vokser. Med denne veksten endres form, farge og innhold.

Du ser det selv. Det rives, graves og bygges. Haubo satser og bygger mye nytt. Private investorer er på banen, pusser opp og leier ut. I en by som kan se tilbake på tiår etter tiår med store utbygginger. Boliger, kontorbygg og butikker. Nå fortsetter det.

Samtidig tror jeg vi har gjort noen bommerter. I en periode glemte vi at en by må bygges innenfra og ut. Ikke motsatt, som vi holdt på med.

Det må ha vært feil å dryle til på Bleikemyr og i Skåredalen. I stedet burde alle overetasjer av butikklokalene blitt boliger for lenge siden. Deretter bygd gradvis utover fra kjernen. Nå er vi på rett spor, tror jeg.

Politisk vilje er vesentlig. Men vi må spørre om hva som betyr mest: Variasjon av ideologiske prinsipper eller liberal markedskraft. Begge deler trengs, og må finne maktbalanse.

Som sentrum og sentrene. De kan ikke være fiender, de er gjensidig avhengige av hverandre. Styrkes den ene, styrkes den andre. Og motsatt.

Netthandel? Jo da, men du kjøper ikke poteter på Amazon. Eller et glass hvitvin på eBay. I fjor var 34 utesteder i Haugesund med i «spis for en hundrelapp». De er her ennå.

Bytunet-Byparken-prosjektet er ikke bare en oppgradering, men et signal om politisk vilje til satsing. I tillegg får vi «nytt» bibliotek og park.

Ved sentrums inngangsparti ser vi gigantutbyggingen av sjukehuset. For ikke lenge siden Revmatismens storsatsing og Helsehuset. Ikke glem Aibel. Også i sentrum. En viktig påminnelse om at bykjernen handler om langt mer enn butikker. Sentrum er arbeidsplass for mange tusen.

Derfor dør ikke sentrum. Selv om noen av butikkene forsvinner – og erstattes av nye. I sentrumskjernen er det i dag fire tradisjonelle matbutikker. I tillegg fire-fem spesialmatbutikker som enkelte kaller innvandrerbutikker. De er i realiteten en moderne variant av kolonialbutikkene. Nostalgi sa du?

Viktigst er signalet om at der det selges mat, finnes det mennesker. Der det bygges boliger, flytter mennesker til. Der det bor folk, finnes lønninger, trygd og behov, som igjen gir grunnlag for flere butikker, mer aktivitet og flere arbeidsplasser.

Slik kan man tenke i en sentrumskjerne, som nostalgisk passasjer uten hånd på rattet. Der ingen er tjent med å tenke på død når sentrum tar åpenbar styring mot fornyelse og fortsettelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags