Verdivalg for kulturlivet

Grunnmur: For byen, i et lengre perspektiv, er jeg ikke i tvil om at det å satse på den kulturelle grunnmuren, som Kulturutredningen har plukket ut som det viktigste framover, vil gi mest igjen for byens befolkning, skriver kronikkforfatteren. Her fra en forestilling på Hemmingstad bydelshus. 8arkivfoto: harald nordbakken

Grunnmur: For byen, i et lengre perspektiv, er jeg ikke i tvil om at det å satse på den kulturelle grunnmuren, som Kulturutredningen har plukket ut som det viktigste framover, vil gi mest igjen for byens befolkning, skriver kronikkforfatteren. Her fra en forestilling på Hemmingstad bydelshus. 8arkivfoto: harald nordbakken

Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

KRONIKK: Haugesund står nå oppi et mulig veiskille for kulturlivet, etter mange år med blandingsbruk av kultur og festival, kultur og næring.


Kronikk av Vegard Vandvik, forfatter av boka Kulturkraft

Vi er mange som mener at det er oppstått en ubalanse mellom den oppmerksomheten kulturens egenverdi og nytteverdi har fått, med egenverdien som taperen.

Byen har nå en mulighet for få til en bedre balanse mellom det å se befolkningen som publikummere og se dem som deltakere. Se byens befolkning som samfunnsressurser som ønsker å få brukt sine skapende og byggende evner.

Skal kulturens egenverdi og alle de 365 dagene i året få større oppmerksomhet enn de ti?

Eller blir det fortsatt stor oppmerksomhet om kulturens nytteverdi, om begivenhetskulturen?

Valget handler om hvor mye kulturlivet skal være en brikke i økende markedstenkning rundt enkeltarrangement og hvor mye man skal satse på bærekraftig utvikling gjennom å investere i kulturtiltak som bidrar til befolkningens trygghet, vekst og utvikling: På skolering, egenutvikling og engasjement, og i det å bygge gode møteplasser og fellesskap.

Verdivalget handler også om hvor mye en kulturadministrasjon selv skal produsere av arrangement og hvor mye tid og ressurser den skal bruke på å tilrettelegge for de mange frivillige, kreative og profesjonelle miljøer som har ønsker om selv å skape og delta. Kultur skapes best nedenfra.

Mye har skjedd etter at kultur- og festivalutvikling ble etablert for 25 år siden, som det nå bør tas hensyn til:

a. Økte krav til ledere og ansatte: I diskusjonen om kompetansekrav til kultursjefen som har kommet fram i Haugesunds Avis, er det viktig å vite at det har skjedd en økende spesialisering og profesjonalisering av kulturområdet, der det i dag søkes etter ulike kompetanser for kinosjef, biblioteksjef, kulturhusleder, konserthussjef og kultursjef. Det finnes nå mange medarbeidere som har spisskompetanser på sine områder, som en kultursjef kan benytte i lagarbeidet. Det har også blitt stilt økende krav til kultursjefene, både som ledere og som fagkompetente. Mange har tatt høyskoler, eller universitetsfag innen kultur og deltidsstudier i administrasjon og ledelse.

b. Kultursjefen får flere roller: Med den endring som nå forhåpentlig kommer, at Filmfestivalen og Sildajazzen, går ut av KF, og andre oppgaver inn, vil det både være mulig og ønskelig at kultursjefen skal ivareta flere roller enn det som har vært tilfelle. Kulturbygg og institusjoner vil stort sett greie seg selv, men kultursjefens veilederrolle overfor de kommunale virksomhetene er viktig og arbeidet med plan- og utviklingsoppgaver likeså.
Utad må arbeidet med å yte service overfor byens befolkning nå bli mye større. Kultursjef og stab bør jobbe med tilretteleggelse for at lokalt kulturliv kan få utvikle seg og blomstre. Tilrettelegge slik at det blir lettere å være ildsjel, idémaker, ungdoms- og foreningsleder, eller kunstner. Etter at ett av to kulturkontor, kultur – og fritid, ble nedlagt i 2002, uten at oppgaver herfra ble overført til Kultur- og festival eller andre, er behovet for igjen å ivareta noen av den tilrettelegger – og i varetakerfunksjonen avdelingen hadde, stor. (Barn, ungdom, frivillige kulturorganisasjoner mm)

Av mangel på noe bedre å henvise til for mer utfyllende stoff, vil jeg i all ubeskjedenhet, vise til boka Kulturkraft fra 2011. Her tar jeg for meg sider ved kommunalt kulturarbeid, kulturkompetanse og – roller.

c. Ny Kunnskap: Haugesund har hatt en meget personavhengig og spesiell måte å arbeide med kultur på. Vi sitter nå med masse erfaringer og kunnskaper om hva de ulike retningene innen organiseringen av kulturarbeidet i landet førte til. Det foreligger en kunnskapsbase nasjonalt, utført for den store Kulturutredningen lagt fram i 2013. Den er så tungtveiende at den vil måtte danne basis for kulturpolitikken for tiår framover, uansett regjeringsfarge.

Utredningen gir klarhet i mange spørsmål knyttet til det Haugesund nå står oppi med rekruttering av kultursjef og organisering av arbeidet videre. Utredningen bør være obligatorisk lesning for flere enn kulturpolitikere, kulturledere, ordførere og rådmenn. Også for kulturjournalister.

Slik det tegner seg for meg, pågår det en dragkamp mellom ulike interesser om veien videre. En test på hva dragkampen vil føre til, får vi snart vite når ressursene mellom kulturkontor og festivalarbeid blir fordelt.

Den neste testen blir hvilken type kultursjef som blir ansatt, hvilken kompetanse man nå vil legge størst vekt på å få. Det vil jo langt på vei være søkernes kulturkompetanse (og personlige egenskaper) som vil fortelle oss om det.

Jeg er ikke i tvil om at byens kulturliv nå er tjent med at kultursjef blir en «ren» kultursjef og at egenverdien få beholde sin integritet og verdi på en avskjermet måte. Så får et festivalkontor arbeide med å utvikle og profilere Haugesund som festival- og eventby sammen med Destinasjon Haugalandet, Haugesund Sentrum, Haugaland Vekst, eventbyråer og andre miljøer som arbeider til beste for reise- og næringsliv.

For byen, i et lengre perspektiv, er jeg ikke i tvil om at det å satse på den kulturelle grunnmuren, som Kulturutredningen har plukket ut som det viktigste framover, vil gi mest igjen for byens befolkning både i dag, og for fremtiden og de oppvoksende slekter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags