HAUGESUNDS AVIS MENER: Jo da, det kan høres artig ut med gjedde i lokale vatn. Litt spennende. Øysteins Sundes sang om gjedda som var «sju meter lang, med et stygt temperament, og en mage som aldri blir mett» surrer i bakhodet.

Men i virkeligheten er ikke dette noe å spøke med. At noen tilsynelatende har satt ut gjedde i Løkavatnet, er alvorlig. Å introdusere nye arter til et økosystem kan få uante konsekvenser. I gjeddas tilfelle er forresten følgene ganske forutsigbare: Annen fisk blir fortrengt.

LEDERE: LES ALLE LEDERNE VÅRE HER

Men hvordan vil den spre seg? Vil gjedda gå i hele vassdraget? Hvilke utfordringer og konsekvenser gir det?

Dette er miljøkriminalitet og opplagt gjort med overlegg. Man mister ikke ei levende gjedde eller ni sånn helt tilfeldig.

Et problem som kan være vel så stort som bevisst utsetting av fisk, er snikimport og -spredning av fremmede og uønskede arter. Sist uke meldte Miljødirektoratet at import av tømmer og andre treprodukter tar med seg et ukjent, men stort, antall nye kryp til landet. I seks sjekkede båtlaster ble det funnet sju billearter ikke før sett i Norge. Tolv arter var oppført på svartelista for fremmede arter i Artsdatabanken. Disse kan gi barkebillekriser eller andre forstyrrelser i sårbare økosystemer. Skadene kan bli store.

Kanskje noe å tenke på når du bærer inn veden fra Baltikum?

Tidligere i mai ble det kjent at mauren Lasius Neglectus for første gang er registrert i Skandinavia. Den kom da med importerte hageplanter. Mauren kan spre seg fort og utgjøre en trussel for både planter og andre insekter.

Mange blindpassasjerer kommer til landet med planteimport. Derfor skal man heller ikke selv ta med seg vekster fra utlandet, selv om de er aldri så vakre eller eksotiske og vekker minner om lange kvelder på sydenterrassen.

I internasjonal skipsfart er man etter hvert svært bevisst på at ballastvann kan spre uønskede arter over store avstander. Klare regler og nye teknologi, blant annet fra Knutsen OAS, motvirker dette.

Denne problematikken handler heller ikke bare om orientalske bladlus, alger og mikroorganismer – eller gjedde skjult i sivet. Sitkagran står mange steder som ruvende eksempler på noe tankeløs spredning av fremmede arter. Og ved svenskegrensa kan man fort stå ansikt til tryne med villsvin, altså ikke i overført betydning.

Så kan man si at en del spredning og vandring av nye arter er naturlig. Ok, men de skal ikke ha vår hjelp til det. Da kan det gå skikkelig galt.