Det er lykke – blir vi fortalt

Påske: Vi gleder oss til påsken og hauser hverandre opp. Hva med alle som ikke gleder seg, som kanskje heller gruer seg? spør innsenderen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Påske: Vi gleder oss til påsken og hauser hverandre opp. Hva med alle som ikke gleder seg, som kanskje heller gruer seg? spør innsenderen. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

DEBATT: Høytider og ferier er blant årets store høydepunkter for mange. Planer legges, tradisjoner fortsettes og familien og venner samles i gode lag. Livet er topp, og lykken smiler.

Det skrives mye om høytiden, og alt får sitt navn; «påskemat», «påskeværet», «påskeferie». Vi bombarderes med artikler om hvordan den perfekte påske oppnås.

Hva med alle som ikke er en del av tradisjonen? Hva med de som har foreldre som må jobbe i ferien? De som går på SFO til onsdag, som har foreldre som tar flere glass for mye, og de som har fri, men ikke har råd til noe utenom det vanlige?

Det er mange barn som ikke reiser bort, men blir hjemme og lever i hverdagen. Dette gjelder over halvparten av norske familier.

Det er mange barn som ikke har tradisjoner for å lete etter påskeegg, og som ikke sitter foran peisen. Hvilket inntrykk tror dere disse barna sitter med når alt vi ser er hva vi burde gjøre i ferien? De blir fortalt at deres påskeferie ikke er slik den skal være. Over alt hvor vi ser legges det opp til tradisjoner og høytid, glede og lykke.

Rundt juletider går media ut og minner oss på at ikke alle gleder seg til ferien. At det er mennesker i situasjoner som gjør at deres ferie blir vond. Hvor disse påminnelsene rundt påsketider?

Det ligger vel så mange tradisjoner og krav til påsken som til jul i media. Det snakkes stadig om hvordan man skal feire, og hva man skal finne på.

Er det da noen som tenker på den stille jenta i hjørnet som ikke sier noe? Hun som forteller at hun skal være hjemme når hun blir spurt. Er det noen som legger merke til at hun ser litt nedbrutt og lei seg ut når hun stadig får høre om alle andre sine fantastiske planer, mens hun har foreldre som jobber døgnet rundt for å få livet til å gå opp? Når vi gleder oss til noe er vi flinke til å snakke om det. Vi gleder oss og hauser hverandre opp.

Fri flere dager gir muligheter vi ikke har i hverdagen, og det skal vi utnytte.

Men vi bør bli mer bevisste på hvem vi snakker med, hvor vi snakker om det, og hvem som hører på.

Jeg mener ikke at vi skal gi opp tradisjonene eller gleden. Jeg ønsker bare at vi får økt bevissthet om at ikke alle har det slik. For dem det gjelder kan det være vondt å høre hvor perfekt alle andre har det. Vi kan glede oss til ferien, legge planer. Men hvorfor skal alle vite hva jeg skal gjøre i påsken?

I sosiale medier og aviser kommer dette tydelig frem, og vi blir konstant konfrontert med dette. Dra på ferie, feir påsken på din måte, men gjør det uten å si det til alle. Lev i nuet, legg fra deg mobilen, la kameraet ligge, nyt øyeblikket.

Ikke alle er like privilegerte som deg, som har mulighet til å oppleve disse øyeblikkene.

Noen sitter hjemme alene. Noen trekker seg tilbake på rommet sitt for å unngå å se og høre det som kommer etter at alkoholen er inntatt.
Jeg oppfordrer alle til å bli mer observante på det som foregår rundt oss.

Da kan vi se når noen faller utenfor, når noen ikke gleder seg, men heller gruer seg. Kanskje vi til og med kan hjelpe dem? Bidra til at deres opplevelse av påsken blir litt bedre?

Kanskje skal det ikke mer til enn at vi slutter å snakke så høyt om alt det fantastiske vi skal gjøre.

Løft blikket, observer og ta inn inntrykkene, gjør noe med det – og husk å ta vare på hverandre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags