Hvordan redde Haugesund sentrum?

.

. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHaugesund sentrum forfaller. Du skal være sterkt svaksynt for ikke å si blind for ikke å legge merke til at den negative utviklingen har akselerert. Tomme butikklokaler blir det stadig flere av. Handelen i sentrum er i tilbakegang og har vært det lenge. Dette er ikke nedsnakking av sentrum i Haugesund. Det er et faktum og det lyser rødt. Skal vi få til en endring starter det med å se virkeligheten i øynene for så å gjøre noe med det.

Årsakene er mange. Økende konkurranse fra netthandel og kjøpesentre er noen av de viktigste utfordringene. Rammebetingelsene må forbedres slik at det er økonomisk forsvarlig å investere i sentrum.

Det er begått grove feil innen byplanleggingen de siste 50 årene. Den største feilen som er begått er antakelsen om at det er svært lønnsomt å drive butikk i sentrum. Dermed har huseiere blitt pålagt krav om parkeringsplasser, etablering av tilfluktsrom osv. Myndighetene mente tydeligvis at det bare å velte kostnadene over på de handlende ved å øke husleiene. Det var en generaltabbe. Det ble for dyrt å drive butikk i sentrum.

For 60 år siden var ordtaket. «Har du 25 kvadratmeter og ein disk i Haraldsgatå, så e du framfydde.» Banksjef Hestvik i den gang Bergen Bank, nå DnB, skal angivelig ha sagt for 40 år siden: «Det er utrolig hva folk vil betale for å eie og stå bak en disk i Haraldsgaten.» Virkeligheten hadde altså blitt en helt annen bare på 20 år.

En gjennomgang av regnskapene til handlene i sentrum viser at ganske mange ville ha hatt det bedre økonomisk om de heller hadde tatt seg en annen jobb.

Grepene til de mange bystyrene har ikke vært særlig heldige de siste 70 årene. Om det var borgerlig eller sosialistisk flertall ser ikke ut til å ha spilt noen rolle.

I sin tid sa vi nei til at kommunene Avaldsnes og Torvastad ble slått sammen med Haugesund. Verre er det at politikerne har latt seg styre av en plan- og bygg-administrasjon som ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse til å sørge for at sentrum har fått utviklet seg i samsvar med trendene i samfunnsutviklingen.

Handel og service har flyttet ut av sentrum. Til steder hvor det var mulig å få det til å gå rundt økonomisk. Raglamyr, Oasen og Bygnes er eksempler på slike lokasjoner.

Nøkkelen til et livskraftig sentrum er å få folk til å bo i sentrum. Da øker også handelen i sentrum. Når barna er ute av reiret, endrer adferden til mange av de voksne seg dramatisk. Mange er såå ferdige med plen og hage! Helt klar til å overlate eneboligen til noen som trenger et stort reir til seg selv og sine barn.

Løsningen er nødvendigvis ikke å flytte til en blokkleilighet langs sundet. I Haugesund sentrum er det hundrevis av trehus. Mange av dem var opprinnelig bolighus som er blitt løftet opp for å gi plass til butikklokale på gatenivå. Dersom vi nå legger forholdene til rett slik at disse kan ombygges til moderne boliger til en overkommelig pris har vi muligheter til å få langt flere til å bo i sentrum.

Det er utfordringer som må løses. Bruksendring heter spøkelset. Skal det endres fra kontor til bolig, fører kravene til bygningsmessige endringer at kostnadene går til himmels. Glem den drømmen.

La oss beholde husfasadene og ta vare på brannsikkerheten. Ut over det, er det greit. Få ansvarlig kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til byen, vis han regnestykkene og sørg for at han forstår problemet. Løsningen er åpenbar – det er noen små forskriftsendringer som skal til.

Epilog

Denne kronikken oppstod på bakgrunn av rykter og tidligere medieoppslag. «Haugesund innfører Sovjetrussisk planøkonomi for å redde Haugesund sentrum», var min arbeidstittel. I arbeidet med denne kronikken har jeg snakket med en rekke ulike personer. Informasjon som var opp- og avklarende. Jeg måtte endre vinklingen på denne kronikken fordi kildene mine både på bruker- og på myndighetssiden har vist innsikt, kunnskap og løsningsvilje. Det er et godt fundament for utvikling av Haugesund sentrum.

Vet du forresten hvorfor vi har de lange gatene som Haralds-, Strand- og Sørhauggata som går i retning nord/sør og sørger for at nordavinden får godt tak i dem som går og sykler?

Ganske riktig. Det var en var en planleggingsekspert som la fram forslaget basert på de tiders siste «mote». En mote som oppstod i festningsbyer hvor kanonene skulle ha fri sikt mot fienden som nærmet seg festningen.

Kanskje vi nå skal rette kanonene mot Rådhuset for at noe skal skje?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags