Teatralsk og heftig

Major Parkinson: «Songsf From A Solitary Home» *** Local Caption *** Major Parkinson: «Songsf From A Solitary Home»

Major Parkinson: «Songsf From A Solitary Home» *** Local Caption *** Major Parkinson: «Songsf From A Solitary Home»

Artikkelen er over 8 år gammel

Har blitt mer melodiøse.

DEL

Major Parkinson:
«Songs From A Solitary Home»
Degaton Records

CD: Major Parkinson har gjort seg bemerket de siste årene. Flere av musikerne er fra Odda, men har for lengst slått seg ned i Bergen, der bandet har base. MP markerte seg grundig med sitt selvtitulerte album i 2008. En blanding av heftig rock, punk, metal og mye mer. Må innrømme at det ikke traff meg verken i hodet eller mellomgulvet.

Derimot har oppfølgeren «Songs From A Solitary Home» surret rundt i spilleren min den siste tiden. MP har blitt mer melodiøse og lager mer imøtekommende sanger. Selv om låtene underveis skifter tempo og stil, har de en klarere retning. Mindre metal denne gang og mer prog, og det funker bra.

MP er musikalsk innom mange sjangre. Hele tiden hviler noe teatralsk over bandet. Det skyldes mye vokalist Jon Ivar Kollbotns dype stemme. Affektert, litt slitsom å høre på i lengden, men på dette albumet er det stor sett gøy hele veien. Tekstene er fantasifulle. Musikalsk befinner vi oss på en kabaret med lummer atmosfære, eller i en sirkusaktig setting. «Ecophobia» og «Solitary Home» åpner ballet og glir fint over i hverandre. «Dance With the Cookie Man» og ikke minst «Downtown Boogie» er låter som sitter.

«Songs From A Soliatary Home» er mer et måltid å smake på i små porsjoner, enn å slurpe i seg alle de 13 rettene på en gang.

Anmeldt av Truls Horvei

Artikkeltags