Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
“Mer enn noen gang tidligere i menneskets historie deler vi en felles skjebne.Vi mestre den kun hvis vi møter det sammen. Og det, mine venner, er grunnen til at vi har FN.”Disse innledende ordene er lånt fra Kofi Annan, FNs syvende generalsekretær.
Skillet mellom de som har mest og minst i verden har aldri vært tydeligere – og det er de på bunn som er i frontlinjen, og rammes hardest av både klima- og koronakrisen. For første gang siden 1990 øker ekstrem fattigdom i verden. I uformell sektor, bestående av 1,6 milliarder arbeidere, har inntektene sunket med 60 prosent dette året. Globalt kan 305 millioner heltidsjobber forsvinne.
En grunnleggende urett vokser frem når kriser rammer. Pandemi og økonomisk ustabilitet er bare en forsmak på kriser som vil forsterke uretten i verden. I 2050 vil verden stå overfor 250 millioner klimaflyktninger, ifølge FN-universitetet. Hvert år vil 14 millioner mennesker stå i fare for å bli tvunget på flukt fra klimaendringene.
I møte med en verden der pandemier rammer, temperaturen stiger og forskjellene øker, må vi stå sammen for å løse utfordringene. FN har gjennom bærekraftsmålene, Parisavtalen og nå WHOs fellesfront mot pandemien, vist at organisasjonen evner å få medlemsstatene til å enes om samarbeid.
Samarbeidet på tvers av land i FN, førte til en halvering av ekstrem fattigdom, barnedødelighet og antall barn som ikke begynte på skolen fra år 2000 til 2015. Det har ført til bekjempelsen av den globale vannkrisen som berørte 2,2 milliarder mennesker. Og bidratt med 256 milliarder kroner i støtte til grunnleggende humanitære behovene for over hundre millioner mennesker.
Enigheten om Parisavtalen, bærekraftsmålene og Verdens helseorganisasjons rolle for arbeidet med pandemien, viser styrken FN besitter på sitt aller beste. Samtidig er det internasjonale samarbeidsklimaet i Vesten under press. FNs legitimitet styrkes i Asia, mens vi ser andre tendenser i enkelte andre land.
Fra USA trakk seg ut av Parisavtalen i 2017, har de som den viktigste bidragsyteren til FN, kuttet økonomisk støtte til FN-organisasjonene. Det amerikanske valget blir et vippepunkt for vår felles skjebne. Vi har ti år på å nå bærekraftsmålene, og fire år med stillstand vil gjøre det langt vanskeligere å sammen ta verden ut av krisene.
I 75 år har samarbeidet i FN bidratt til økt velstand, bedre helse og styrkede rettigheter for milliarder av mennesker. Gjennom årene har Norge investert store ressurser, bidratt med personell og spilt en aktiv rolle i verdensorganisasjonen. Skal vi unngå at fremskrittene reverseres bør vi bruke året vi markerer 75-årsjubileet til å forsterke og gjenta forpliktelsen vår til arbeidet i verdensorganisasjonen.
Vi i UN Global Compact, brukte FN-dagen som var på å rette oppmerksomhet mot FNs mål og prestasjoner. FN- dagen har blitt feiret siden 1948, og markerer at FN-pakten trådte i kraft 24. oktober 1945. FN fører oss sammen når kriser rammer, og som Kofi Annan sa: Det mine venner, er grunnen til at vi har FN.
Direktørt i UN Global Compact Norge
Kim Noguera Gabrielli