Avaldsnes Kvinner med Arne Utvik i front skapte laget som gikk egne og nye veier. Laget som hentet utenlandske spillere for å oppnå suksess. Laget som var tidlig ute med å ha profesjonelle spillere med trening på dagtid. Laget som har vært et springbrett for spillere til å spille seg til andre internasjonale og større ligaer, eller like gjerne spille seg inn på landslaget til sitt respektive land enten det har vært Norge, Danmark, New Zealand, Australia, Brasil eller andre nasjoner.

Men kvinnefotballen er i sterk endring nå om dagen og vi som følger litt med vet at ute i Europa er de beste dameklubbene innlemmet i herreklubber. Lise Klaveness, Norges Fotballpresident, mener det er helt avgjørende for utviklingen av herreklubbene at de satser seriøst og helhjertet på damefotball. Det som har skjedd i Europa på kort tid er tydelig bevis på at det er rett. En vinn-vinn-situasjon for kvinner – og herrer!

Av artikkel i Haugesunds Avis (Nettutgaven 26.6) innrømmer trener til AIL Toppfotball sitt 2. div lag, Martin Sverdrupsen, at det er ekstra deilig å slå FKH, men er helt tydelig på at Avaldsnes og FKH burde samarbeide for å bli ett lag. Dette for å ha varig toppfotball for kvinner på Haugalandet.

Mens FKH og trener Thomas Dahle sine uttalelser til avisa fremstår som at de kun ser sin egen nese. Jeg tror egentlig trener Dahle både ser – og vet bedre! For øvrig sa FKH sin styreleder i juli for et år siden da de inngikk samarbeidsavtale med Haugar og Djerv 1919 at de ikke gjorde dette uten at det fulgte ambisjoner om sportslig suksess med i planene.

Samme styreleder sa også at de håpet at det lokale næringslivet ville være med og bidra til at de kunne realisere drømmene og målene de hadde på vegne av damelaget. Jeg kan videre opplyse om at NRK sin kartlegging i mai d.å. kunne vise til at norske toppklubber bruker i snitt 42.000 kroner på utvikling av jentespillere, mens man bruker 112.000 kroner på hver guttespiller.

Lise Klaveness var tydelig når hun ble gjort oppmerksom på tallene at vi ikke kan leve med at vi møter døtre og sønner på en så ulik måte. Avaldsnes har alltid vært villig til å satse og gjennom alle år i toppserien har de hatt det største budsjettet mye takket. I år vil jeg tro at budsjettet er mellom 10–12 mill., noe ned fra tidligere. I RBK Kvinner, (tidl. Trondheims Ørn) har budsjettet nesten firedoblet seg i klubben siden 2017 og da de takket «Ja til ekteskap» med Rosenborg i 2019 økte det enda mer.

Bare i år vokste budsjettet kraftig, fra 18 til 24 millioner kroner. I femårsplanen klubben satte seg i fjor, skulle omsetningen opp til 25 millioner kroner i løpet av perioden. De ligger foran skjemaet! Også Brann og LSK Kvinner har en klart større satsing. I Brann mobiliseres det og sier at de merker effekten av å være en del av Sportsklubben Brann – hele Bergens identitet.

Et velkjent argument for at kvinnefotball er blitt hengende etter i Norge er at kvinnene genererer langt mindre oppmerksomhet og penger enn menn og derfor er det naturlig at forskjellene i ressurser er enorme. Argumentet burde vel heller «snus på hodet» og hvor en tenker helt motsatt? Nettopp slik som jeg referer til flere av toppklubbene i Norge velger å gjøre nå. Fordi det å satse på kvinnefotball er ikke veldedighet. Det er god forretning! Nettopp fordi sponsormarkedet i økende grad blir mer og mer samfunnsbevisst. Det handler om å bli assosiert med de riktige holdningene. Eksempelvis viser en studie fra 2021 at forbrukere har mer positive holdninger til en merkevare som sponser kvinnefotball og en merkevare blir også oppfattet som mer samfunnsansvarlig dersom de sponser kvinnefotball. Hvilke sponsorer – og herreklubber – vil våge å se forbi disse funn?

Verdt å ta med seg er at NFF har satt som mål at toppserien skal være en topp 6-liga innen 2028. For å få til dette har de stor satsing på ansettelse av sportssjefer i Toppserien, finansiering av toppspillerutviklere i toppklubbene, ansettelse av utviklingssjefer i 12 toppklubber og treningsleir for alle toppserieklubber i månedsskiftet februar/mars hvert år. Hvordan skal vi sikre at våre fremtidige toppspillere på Haugalandet får ta del i denne satsingen? Pr. dags dato er det Avaldsnes Toppfotball som er en del av denne viktige satsingen. FKH derimot har en lang vei å gå for i det hele tatt å kunne snuse på denne satsingen.

I 2017 tok Avaldsnes kontakt med FKH om samarbeid og sammenslåing, nytenkende igjen og før alle andre våget å tenke slike tanker. FKH sa da at det ikke var til å legge skjul på at mange steiner måtte snus før en kom så langt. Vi kjenner historien videre. Allerede i 2018 bestemte Avaldsnes seg da for en strategi med et tyngre fundament på utvikling av lokale jenter. Det skulle satses på en noe mer norsk profil med 60 % norske i troppen og av dem skulle 60 % være lokale.

Dette er ikke gjort i en håndvending og krever både kortsiktige og langsiktige valg hvor en også bygger et fundament som kan utvikle spillere lokalt. Dette for at spillere fra Haugalandet i framtiden skal bli konkurransedyktige med spillere fra resten av Norge og andre nasjoner. Dette står helt i stil med det de sier i Trondheim nå om dagen og som har et lag som består av 95 % norske spillere; «Vi leter etter forsterkninger i Europa, for det gir ikke mening at Brann, Vålerenga, Rosenborg og Lillestrøm skal drive og bytte spillere. Da blir vi ikke bedre. Vi er nødt til å forsterke med toppklasse-spillere».

Avaldsnes sin strategi vil være med å ivareta og øke en lokal profil – samtidig som det vil være mer bærekraftig over tid i et marked som er under en voldsom utvikling. Hente spillere fra Brasil eller Australia er veldig mye tøffere i dag enn for 3 år siden. Avaldsnes innehar stor bredde og tyngde i kunnskap omkring spillerlogistikk – og ikke minst renomme som en uredd klubb som satser på like muligheter. De har bygget opp et godt samarbeid med HTG og Kopervik vgs. De har et godt samarbeid med Vard hvor de bidrar ved akademiet.

Sammen med sine samarbeidspartnere har de videre lagt til rette for like muligheter og god spillerutvikling gjennom Team Haugaland Kraft, samtidig som de er knyttet opp mot kretsen og samarbeider tett med dem. Alt dette for at lokale jenter skal få sjansen til å bli best mulig, nær der de bor.

Jeg tror og mener om Haugalandet skal ta del i den eksplosive utviklingen og ivareta kvinnefotball med like muligheter, så er tiden nå moden (overmoden) for å legge bort alle tidligere feider og samler seg rundt et felles prosjekt. Avaldsnes og de ulike samarbeidsarenaer som de har etablert, ressursene på trenersiden, samt at FKH har kommet i gang med sin damesatsing – nå slår en alt dette sammen! Ja, da kan det bringe mye entusiasme, fotballglede og opplevelser for spillere og publikum på Haugalandet. Potensialet er stort og sammen kan dere ta det ut.

Sammen kan dere bli veldig sterke!

Jeg venter utålmodig på om Haugalandet – og FKH – virkelig vil være med i kampen for varig toppfotball for kvinner på Haugalandet. For hvem husker vel ikke Champions League på Haugesund stadion og hvor unge jenter hang over reklameskiltene for å ta «selfie» med Ada Hegerberg?