«Russetiden må forbys, avlyses, stoppes med alle midler. Russetid er galskap satt i system, der ingen voksne reagerer, merkelig nok.» Dette skriver Elin Ørjasæter i en svært mye delt kommentar først publisert i Nettavisen, men også hos oss.

Jo da, pappahjertet mitt verker når jeg tenker på at døtrene mine nærmer seg russetiden. Jeg får vondt av å tenke på ekskluderende russegrupper, grøftefyll med påskrudde sosiale medier og idiotisk pengebruk. Men, nei, Ørjasæter, russetiden må ikke forbys. Og, jo, voksne har reagert, år etter år etter år. Det er en like forutsigbar øvelse som russetiden selv – indignerte og sjokkerte voksne som mener ting om russen. Ørjasæter og vi andre står i en solid tradisjon her.

Men forbud? Er det da russedressene vi skal forby? Eller at 18- og 19-åringer samles etter midnatt? Heve aldersgrensen for øl til 20 år i april og mai?

Selvsagt ikke. Skal vi da forby 50-åringer på julebord? Bygdefester? Utesteder generelt?

Jo da, når vi hører historiene om utestenging, sexpress og alt det andre vi hater ved russetida, er det lett å si at det har gått for langt. Men at noen oppfører seg som drittsekker og idioter, kan ikke alltid løses med nye forbud. For de aller fleste oppfører seg bra, også blant russen. De aller fleste bruker ikke en million på evigrullende bassdundrende, overgrepsfyllte russebusser og stemmer vekk enkeltvenner. Kall meg naiv, men heller ikke her er alle skrekkhistoriene representative for hvordan det er for de fleste.

De uheldige sidene ved russetiden er det først og fremst russen selv som må rydde opp i.

I samfunnet vårt sier vi at folk er myndige når de er 18 år. Det er denne gjengen. 18 og 19. De kan kjøre bil og stemme. Kjøpe våpen – og gå på byen. De krever å ha voksnes rettigheter, og da må de også få voksnes ansvar. Og krav.

Emma Ingebrigtsen (19) på HTG har gått foran som et strålende eksempel på å ta ansvar når hun har laget en russegruppe for alle. Dette bør være en oppgave for alle russestyrene, på alle skolene, hvert år. Åpen gruppe.

Hvordan det skal organiseres? Det bør de finne ut av selv, men skal skole og fylkeskommunen bidra med noe til russefeiring, kan det være her. Kanskje er det for dette bedrifter bør være sponsorer?

Så har samfunnet regler. Der finnes allerede forbud som kan håndheves bedre. Her har det sklidd ut, og her må den delen av russen som er problematisk stilles til ansvar. Det er regler for hvordan folk i en buss skal sikres. Det finnes regler mot forsøpling. Det finnes regler mot støy og plagsom oppførsel. Det finnes regler mot seksuell og annen trakassering. Det finnes regler om å gi sprit til folk under 20 år. Det finnes lover om rusbruk.

Disse reglene bør håndheves også overfor russen, gjerne med ekstra kraft og innsats. Slå ned på det som faktisk er ulovlig. Vis konsekvenser. Også om russen får ekstra skolefravær eller kaster bort muligheter til å gjøre det bra på prøver, får det konsekvenser. Ok, da gjør de det valget.

Foreldrene har selvsagt også en viktig rolle. Det meste av innsatsen skjer lenge før russedressen dras på, når holdninger formidles og man selv er en rollemodell. Og har du en 18-åring som bor hjemme, kan du fortsatt stille krav. Et minstemål bør være å vite hvor avkommet er på tampen av festen. Da er kanskje dette en periode hvor du faktisk må velge bort fredagens vinglass eller hyttetur for insisterende å tilby å hente hjem en gjeng.

Vi som er foreldre bør også snakke sammen. Hjelpe hverandre, dele på kjøring og oppfølging. Selv om vi ønsker å vise at vi stoler på våre stort sett ansvarsbevisste og plutselig myndige ungdommer, er det likevel fortsatt greit også å vise at vi bekymrer oss og ikke slipper dem av syne helt ennå. Og vi trenger slettes ikke å finansiere det vi ikke liker. Vi kan snakke om de kommersielle kreftene.

Det aller verste er problemstillingene rundt utestenging og utenforskap. Dette er vondt og vanskelig. Åpne russegrupper er et veldig godt tiltak her. Samtidig er jeg redd russetiden for mange først og fremst synliggjør og forsterker en ekskludering og utestenging mange allerede opplever. Det blir bare så synlig for alle andre når hettegenserne og gruppene har navn. Og da blir det ekstra vondt.

Dette er ikke noe foreldre, skolen eller i alle fall forbud kan løse. Men mange av oss kan bidra, og tenke over hvordan vi selv inkluderer eller ekskluderer i våre flokker. Er vi gode forbilder? Formidler vi gode holdninger? Så kan vi oppfordre, be og påvirke så godt vi bare kan. Russestyrene og -gruppene bør også ha kjøreregler for dette. Gi beskjed om hva som ikke er greit.

Så må russen, enkeltvis og sammen, ta ansvar.

Les også

Russeknuter og biler: Dette sier russejentene og mødrene deres om russetiden