KRIGEN I UKRAINA: – Det er lang tradisjon i Norge for å ikke eksportere forsvarsmateriell til land i krig. Siden Stortingets vedtak i 1959 om at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig, så har dette vært regelen, og det har vært en lov som har tjent Norge godt, og det er en riktig lov. Men det er også en lov som åpner for å kunne ta utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn i en ekstraordinær situasjon som vi har nå, sa Støre på en pressekonferanse søndag kveld.

Han sa at regjeringen derfor har kommet til at det er riktig av Norge å gi militært beskyttelsesmateriell til Ukraina.

– Vi har vurdert den listen som Ukraina har overlevert, og i dag besluttet vi å gi militært utstyr som hjelmer, beskyttelsesvester og annet utstyr som nå trengs når en voksen mannlig befolkning skal forsvare landet.

– Ikke part i krigen

Han la til at de vil ha nær kontakt med andre land utover og vurdere om Norge eventuelt skal gi ytterligere bidrag.

– Vi gjør dette fordi det ukrainske folket nå kjemper for livet og friheten i en kamp mot en militær overmakt, sa Støre.

Han sier til NTB at dette ikke gjør Norge til en part i krigen.

– Vi er part i å ta avstand fra et militært overgrep mot et fritt, suverent land i Europa, en grov krenkelse på folkeretten på det mest alvorlige vis. Det er vi motstandere av sammen med et stort internasjonalt samfunn, sier han.

Ikke Nato-medlem

Han viser også til at Ukraina ikke er medlem av Nato.

– Det betyr at Nato ikke er militært engasjert i Ukraina. Vi skal ivareta sikkerheten til de allierte i Nato. På samme måte som vår sikkerhet er sikret, så er også de andre Nato-landene som ligger tett på sikret. Derfor har Norge bidratt til å styrke vårt nærvær i Litauen, sier statsministeren.

Han legger til at det ikke var lett å ta beslutningen om å gi militært utstyr til Ukraina.

– Vi har brukt grundig tid på å gå igjennom dette. Det er en ekstraordinær situasjon der et folk i Europa blir angrepet. Nå skal de mobilisere alle menn mellom 18 og 60 år. De trenger mye utstyr, og det kommer utstyr fra forskjellige hold. Det første vi har besluttet, er å sende beskyttelsesutstyr som vi raskt kan få av gårde, sier Støre.

Han sier videre at vedtaket fra 1959 står fast.

– Det er en del av norsk lovgivning som er blitt praktisert. Det er en lovgivning som gir en mulighet til å gjøre en utenrikspolitisk og sikkerhetsmessig vurdering i en ekstraordinær situasjon. Det er det vi har gått grundig gjennom nå, og vi mener kriteriene for å ta en slik beslutning nå er oppfylt.