– Foreldrene står maktesløse

KRITISK: – Det må stilles spørsmål om ivaretakelsen av familiens rettssikkerhet, sier advokat Åse Langeland.

KRITISK: – Det må stilles spørsmål om ivaretakelsen av familiens rettssikkerhet, sier advokat Åse Langeland. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Barnevernets manglende respekt for en rettskraftig dom bidrar til å hale ut tilbakeføringen av gutten, sier foreldrenes advokat.

DEL

HAUGESUND: Advokat Åse Langeland representerer biologisk mor og er kritisk til at barnevernet ikke bidrar til at den nå to år gamle gutten blir gjenforent med sin familie.

– Det må stilles spørsmål om ivaretakelsen av familiens rettssikkerhet i denne situasjonen. Når Høyesterett har gitt dem medhold etter at de har ventet i 1 år og 10 måneder på å få tilbake sønnen, men barnevern og fosterforeldre med hjelp av politiet gjør det de kan for å forhindre at dommen gjennomføres, står foreldrene igjen maktesløse, sier advokaten.

Åse Langeland representerer foreldrene sammen med advokat Arnhild Skretting, som representerer biologisk far. Uttalelsene til Haugesunds Avis er gjort i samsvar med guttens foreldre, som i sakens anledning har fritatt juristene for taushetsplikten.

Advokatene hevder barnevernet har gjort en rekke grep som har hindret tilknytning og kontakt mellom foreldrene og sønnen.

– Da han ble tatt av barnevernet en time etter fødsel på grunn av saken mor nå er frifunnet for, ble ikke barnets far engang vurdert som plasseringssted. Ei heller noen i familienettverket med samme kulturelle bakgrunn som familien. Gutten ble plassert hos noen som var registret i «spedbarns-banken», et norsk par med egne store barn med ønske om et barn som kan vokse opp hos dem. Dette vanskeliggjør alltid en tilbakeføring, sier Åse Langeland.

– Velfungerende i familien

Siden saken startet har guttens biologiske familie flyttet fra Haugesund til en annen kommune på Haugalandet. Det vises til at toåringens eldre søsken bor sammen med de biologiske foreldrene. Dette fungerer fint, ifølge advokaten.

– De to eldste barna har nå bodd hjemme siden mars, og det går nå veldig bra med dem. Den hjelpen de får fra ny kommune er rettet mot å bearbeide det traumatiske barna har opplevd som følge av separasjon fra sine foreldre, sier Langeland.

Som er kritisk til måten samvær gjennomføres og forsøkene på tilbakeføring etter at dette ble bestemt gjennomført ved dom allerede i mars 2017.

– Barnevernet har når det gjelder den yngste i familien gjort alt i sin makt for å forhindre tilknytning med den biologiske familien. Fostermor har ikke kunnet møte på samvær uten barnevernet fordi hun har følt behov for støtte. Hun har vært engstelig og svært tilbaketrukket, noe som klart har påvirket gutten. Man kan ikke på den ene siden hevde at gutten har en affektiv tilknytning til fostermoren og på den andre siden avvise at hennes følelser og adferd påvirker gutten, sier Langeland.

Ønsket å amme

Biologisk mor hadde fra starten et klart ønske om å amme gutten fordi morsmelk er viktig for spedbarn. Dette ble ifølge advokaten motarbeidet.

– Barnet kom alltid ny-matet på samvær. Melken moren pumpet og ville gi til gutten ble ikke tatt imot. De forsøk biologisk mor gjorde på å amme gutten blir nå brukt mot henne, ved at det spekuleres i at gutten skal ha blitt traumatisert av ammingen, sier Åse Langeland.

Ifølge advokaten er episoder knyttet til samværsmøter medvirkende til at barnevernet fortsatt mener barnets beste er å bli hos fosterfamilien.

– Gutten denne saken gjelder har vært hos fosterfamilien siden han var født. Han er nå over to år gammel. Det er naturlig å anta at denne fosterfamilien vil gjøre det de kan for å kunne beholde gutten i sin egen familie. Siden han ble hentet fra den biologiske moren på sykehuset har han vært mer eller mindre konstant sammen med fostermor. Han er ikke i barnehage, noe som kan ha gjort han enda mer avhengig av fostermoren. Derfra hevdes det at han har skadelige reaksjoner på samvær med foreldrene, sier advokaten.

Som også mener tiden som nå er gått og fortsatt utsettelse av tilbakeføring bare gjør situasjonen verre for foreldrene.

– Haler ut tilbakeføring

– Barnevernets manglende respekt for en rettskraftig dom bidrar til å hale ut tilbakeføringen av gutten ytterligere. Jo lengre tid som går, jo mer sannsynlig er det at gutten kommer til å bli for stor for å returneres til foreldrene. Barnevernet gjør et forsøk som av en annen psykolog karakteriserer som «dømt til å mislykkes», og i stedet for å forsøke en annen løsning sender de uten forhåndsvarsel saken til fylkesnemnda og bryter all kontakt, hevder advokaten.

Langeland mener at gutten på et tidspunkt vil bli så sterkt knyttet til fosterfamilien, at andre paragrafer i barnevernsloven vil slå inn.

– Dette innebærer at barnevernet kan «sabotere» rettens avgjørelser der de er uenige, slik at det til slutt blir slik de ønsker uavhengig av om det gir feil resultat. Resultatet er en mor og en far som har mistet sin sønn, og to barn som har mistet sin lillebror. Gutten selv har mistet muligheten til å vokse opp sammen med sin nærmeste biologiske slekt. Han vil heller ikke lære språket til foreldrene, eller bli kjent med den kultur han opprinnelig tilhører, sier Langeland.

Hun mener barnevernet dekker seg bak det de sier er barnets beste.

– I denne saken har de gått svært langt både i å fordekke faktum som kan gå i foreldenes favør og å be fosterforeldre gå i dekning med gutten etter en rettskraftig dom. Begge deler er straffbare handlinger og viser hvor langt de er villige til å gå. Oppfordringen til å gå i dekning er gjort med «bistand» av politiet som refleksjonsløst legger til grunn at barnevernet fremstilling av saken er riktig og stiller opp. Dette er et av problemene med hele systemet. Hadde barnevernet fått det slik de ville i denne saken hadde de to eldste barna heller ikke bodd hjemme, sier advokaten.

– Et par løse utsagn

Mor og far i familien kom som flyktninger fra Kongo og Burundi. På tross av tøff bakgrunn og sterke opplevelser fra sine opprinnelige hjemland, hevder advokatene at foreldrene har klart seg bra i Norge. Begge har jobbet siden de kom til landet.

– De har alltid vært lovlydige. Ingen av dem har engang fått så mye som en bot. Foreldrene er aktive i en kristen menighet. De er begge godt integrert. Far i familien har hatt fast jobb i samme firma i mange år, mor har siden denne saken kom opp kun jobbet sporadisk, da tiltalen mot henne har hindret henne i å få den politiattest hun har behov for i sin stilling, hevder Åse Langeland.

De legger til at barnevernet opprinnelig ble involvert fordi de to eldste barna hadde en noe forsinket språkutvikling.

– Basert på et par løse utsagn, ble barna også avhørt om hvorvidt de hadde blitt slått av foreldrene. Avhøret av særlig gutten, er av Haugaland tingrett skissert som svært lite vellykket. Gutten ble under avhør gjentatte ganger stilt ledende spørsmål om han har blitt utsatt for vold. På tross av at han benekter dette, ble de samme spørsmålene stilt om og om igjen. Barnevernet var til stede under disse avhørene, men legger på tross av barnas uttalelser til grunn i fortsettelsen at de blir utsatt for vold i hjemmet, sier Åse Langeland.

Artikkeltags