Et sikkert vårtegn

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

Vekslende vær til tross: Det er et sikkert vårtegn når Stiftelsen Indre kai gjør båtene klar til kapproingen 17. mai.

DEL

Det har ildsjelene i stiftelsen nå vært i gang med en god stund, selvfølgelig. Mye dugnadsarbeid må til for å holde livbåter fra gamle haugesundsskip i orden - og en 115 år gammel haugesundstradisjon i live.
Stedet er Vibrandsøy, hvor Stiftelsen Indre kai disponerer Makrellagets tidligere, nå kommunens eiendom, med hovedbygning, sjøhus og brygge, mot å holde herligheten ved like.
Det har ført til at denne eiendommen, sammen med noen få private hus, står som en velholdt idyll, omgitt av det alminnelige forfallet som ellers preger øya.
Her har stiftelsen plass til livbåtene, som skal på sjøen i god tid før 17. mai.
Å holde liv i kapproingen på nasjonaldagen og ta vare på båtene som trengs for å opprettholde tradisjonen, er det viktigste formålet for Stiftelsen Indre kai.

Entusiaster

Det er vel tvilsomt om Haugesund fremdeles hadde hatt kapproing på 17. mai-programmet, uten stiftelsens innsats?
- Du kan vel ha rett i det, sier Jan Fiskå, Indre kais første og foreløpig eneste æresmedlem. Han har vært med siden starten i 1984 og er fortsatt like entusiastisk når det gjelder kapproingen.
- I fjor var det bare åtte-ti lag som deltok. Vi håper på større deltakelse i år. Det er viktig for byen å beholde en 115 år gammel tradisjon, sier han.
- Vi må få med flere damelag, innskyter Anita Torgersen. Selv er hun en av de «Syv søstre», laget til de ansatte ved Bjørgene sykehjem.
- Det er god trim, det er sosialt og kjempegøy, er utfordringen hennes til andre damelag.

Dugnad og atter dugnad

I slutten av april settes båtene på sjøen, klare til treningsøkter for deltakerne. Utover våren har stiftelsens medlemmer med familier arbeidet med å sette båtene i stand.
I godvær kan arbeidet foregå utendørs på brygga. I solveggen ved sjøhuset står langbord og benker. Det er kaffe på termos og snart mat å få.
Båter blir skrapt og rengjort, oljet og malt. Et par av dem er i løpet av vinteren blitt overhalt på båtbyggeriet til Borgø på Risøy. De gamle livbåtene er arbeidskrevende. Uten dugnad og atter dugnad hadde de vel for lengst endt sine dager på et sankthansbål.
Men det er tydeligvis en trivelig jobb, i tillegg til at den er viktig.
- Her er det kjekke folk og et godt miljø, sier Fiskå.
- Det er et kjempemiljø her ute, og på dager som dette er det fantastisk fint og familievennlig, sier John Arne Ulland. Han maler ripen på en av livbåtene.
Med utsikt til Hasseløy og Risøy, Kryssen og Smedasundet, og sentrum badet i sol.

Artikkeltags