STRÅLER: Hun har trivdes med jobben sin og på arbeidsplassen, Elin Espeland.  40 år som frisør hos Espeland Hårdesign  passerte hun 1. februar.
Grethe Nygaard

– Da har jeg lovet meg selv at jeg skal hive saksene mine i Smedasundet

I dag er hun stolt over at salongen Espeland Hårdesign blir kalt en institusjon i byen, Elin Espeland. Og fortsatt gleder hun seg til å gå på jobb. Hver dag.
Publisert

HAUGESUND: – Jeg vokste opp på Moster, og flyttet derfra som 15-åring. For å følge yrkesdrømmen. Og da jeg et øyeblikk tvilte, spurte jeg en lærer jeg stolte på om det var greit å «bare» bli frisør? Han svarte at hvis bare «dumminger» hadde blitt frisører, så hadde faget for lengst dødd ut. Etter det var jeg hundre prosent sikker på valget mitt, sier Elin Espeland.

Vanligvis hører hun til de som gjerne steller i stand fest for andre, men helst går stille i dørene når det gjelder henne selv. Men etter 40 år som frisør i samme firma, Espeland Hårdesign etablert i 1924, var hun villig til å skryte litt av seg selv og yrket sitt. Sammen med mannen John Bernar som er tredje generasjon i bransjen, legger hun fortsatt stein på stein for å sikre kundekretsen rett hårpleie og velvære i hverdagen.

– I fjor, etter 39 år i bransjen, var første gang jeg tok tre uker sammenhengende ferie. Og det var herlig! Vi kjøpte et lite hus i Spania for fire år siden, langt unna de store turistansamlingene. Det bor nesten bare spanjoler der og de hilser «Hola Noruega» til oss når vi kommer. Et godt sted å være, forsikrer 58-åringen.

Mange har opp gjennom årene spurt henne hvordan det er å jobbe så tett med mannen hver eneste dag. Hva som er oppskriften på å holde et ekteskap raskt og rørig med to i samme yrke, samme hjem og samme feriehus?

– Nå jeg går inn dørene til salongen er John Bernar en kollega, ikke ektemannen min. Vi viser hverandre respekt slik vi gjør med de andre kollegene – kjører på profesjonell standard og helse, miljø og sikkerhets-regler for et godt arbeidsmiljø. At vi liker å dra ned til Spania sammen, og fortsatt gjerne ferierer alene med hverandre skyldes vel gjerne at det føles som en luksus å bare være oss to iblant?

Hun kikker bort på mannen som er i ferd med å klippe en kunde.

– Vi jobber i et serviceyrke og tenker på kundene store deler av vår våkne tid. Da er det fint å bare kunne tenke på oss innimellom. Og det gjør vi i Spania. På vår herlige terrasse med mandariner og oliventrær. Jeg skal forresten snart ned og høste mandariner nå, sier hun med forventning i stemmen.

Og grunnen til at hun og mannen kan dra, er de dyktige «jentene» som da overtar ansvaret for salongen mens eierne er borte.

– De er rett og slett helt fenomenale, skryter sjefen uhemmet.

GØY: Å ha det moro på jobb går an samtidig som man tar den alvorlig, mener Elin Espeland.

GØY: Å ha det moro på jobb går an samtidig som man tar den alvorlig, mener Elin Espeland. Foto:

I 34 år har hun hatt ansvar for lærlinger i frisørfaget.

– Kanskje er vi den bedriften her i Nord-Rogaland som har utdannet aller flest, tipper hun som også har vært med i prøvenemnda for faget i mange år.

– Jeg er veldig opptatt av at vi som tar inn lærlinger skal følge fagplanen og gi dem god og allsidig oppfølging, sier Elin Espeland.

Et annet område hun ikke tar lett på er HMS-arbeidet i bedriften. Spesialbestilte stoler tilpasset frisørenes høyde er et av tiltakene hun har investert i.

– Jeg har stort sett sluppet unna arbeidsrelaterte sykdommer selv, men måtte operere ei skulder for to år siden. Den mente de delvis kunne skyldes jobben, sier hun.

Viktig for en frisør er evnen til å «se kunden».

Menneske-kjenner

– Når en ny kunde kommer inn i forretningen, må jeg finne ut «Kem e' du?» Hva liker du, hvordan kler du deg, hvordan er du som type? For det er jeg som profesjonell som skal foreslå en frisyre som passer hver enkelt. På det området har vi hatt en fantastisk læremester i en frisør fra London som vi har brukt i årevis. Han klipper etter proporsjoner og ser på helheten. Alle ansikter har noe ekstra fint, noe som fortjener å framheves. Det må vi hjelpe til å finne, mener Espeland som synes det kan være nyttig å se håret som en ramme på et bilde.

– Den dagen jeg føler meg ferdig utdannet, har jeg lovet meg selv at jeg skal hive saksene mine i Smedasundet, sier hun som snart skal på helgekurs med frisører fra Vidal Sassoons akademi. Faglig påfyll er svært viktig i yrket.

– Som meget ung ble jeg sendt til Sassoons akademi i London. Da jeg så hvor taxien stanset måtte jeg ringe hjem og spørre om jeg var kommet rett. Etter å ha fått det bekreftet, fulgte en fantastisk uke med folk fra hele verden. Så der og da bestemte jeg meg for å bli skikkelig god til å klippe, sier Elin Espeland.

London, København og Paris er ennå toneangivende når det gjelder hår, og London er fortsatt en av frisørens yndlingsbyer.

– Og fritiden?

– Jeg har hatt stor glede av å være oppmann for et fotballag i Djerv 1919 som jeg har fulgt fra de var seks til de ble 16, og ellers har vi heiet på sønnene våre og de idrettene de har drevet med. Å se utviklingen til barn og ungdom gjør deg rik, det garanterer jeg, sier hun.

Stolt forteller hun om har to voksne kjekke sønner, verdens skjønneste svigerdatter, og at hun er bestemor til ei jente på ni og et bonus-barnebarn på sju.

Hagen får også litt av fritiden. Hun er en ivrig hagedame som elsker å se det gro.

Og vet du hva, etter at avisen skrev om blomstertyveriene utenfor her, har krukkene mine fått stå i fred. En ting til; Det var ikke ungdom som stjal fra blomsterpottene. Nei langt ifra, det var voksne damer du ... Vi har kamera.

Artikkeltags