OSLO: Håkjerringa kan bli opp til 400 år, viser ny forskning. Det gjør den til det lengstlevende virveldyret i verden.

– Det er veldig spennende at de blir så gamle, og det er fantastisk morsomt at man har klart å påvise det, sier Ole Thomas Albert, forsker ved Havforskningsinstituttet, til NTB.

Det er danske Julius Nielsen, ved Universitetet i København, som har ledet forskningsprosjektet som nå har påvist at haiene kan bli 400 år gamle.

Albert sier forskere lenge har hatt en mistanke om at haiene blir veldig gamle, ettersom forskning har vist at de vokser veldig lite per år.

– Når en fisk som kan bli over fire meter bare vokser noen få centimeter i året må den jo bli gammel, sier forskeren.

Karbon-14-metoder

Aldersundersøkelsen av haiene er basert på karbon-14-datering av haiens øyelinse.

– For virveldyr består den av en helt spesiell type vev som er metabolsk inaktiv. Sentrum av øyelinsen forandrer seg ikke etter fødselen, og vevets kjemiske sammensetning avslører dermed hvor gamle haiene er. Vi bruker veletablerte karbon-14-metoder, men i en ny kombinasjon, sier Nielsen i en uttalelse.

Han understreker at det er denne metoden, i tillegg til den ekstremt høye alderen for disse haiene, som gjør studiet eksepsjonelt.

 

Bifangst

Håkjerringa er per dags dato det lengstlevende virveldyret i verden. I dyreverdenen er det bare kuskjell, som kan bli 500 år gamle, som blir eldre.

Studien viser også at haiene ikke blir kjønnsmodne før de er rundt 150 år gamle, så det tar lang tid for dem å reprodusere seg.

– Dessverre har mange dødd som bifangst når det har blitt fisket på kveite, sier Nielsen til det svenske nyhetsbyrået TT.

SE VIDEO FRA FORSKNINGEN:

 

Født på 1600-tallet

Den største hunnen i studien var 502 centimeter lang og rundt 392 år gammel da hun ble fanget. Det betyr at hun ble født på 1600-tallet.

De yngste haiene i studien antas å ha blitt først på 1960-tallet og var rundt 50 år gamle da de ble fanget.

– Problemet med aldersbestemmelse på haier er at de er bruskfisk, og ikke har samme type strukturer som beinfisk, sier Albert.

Han forklarer at man på beinfisk kan telle årringer, på samme måte som på et tre, men at dette ikke er mulig på hai. Han er derfor spent på å lese mer om teknikken som er blitt tatt i bruk i studien.

Fakta om håkjerring

*Håkjerringa, også kjent som håbrann, er en stor rovhai som er mest utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann.

*Haien lever som oftest på 300 til 700 meters dyp, og kan bli opptil åtte meter lang, to meter lengre enn hvithaien.

*Den spiser store torskefisk, sjøfugl og sel. Man har også funnet rester av hval, reinsdyr og hest i magen på den, trolig fra druknede individer.

*Selv om den ville vært i stand til å angripe mennesker, er det ingen bekreftede historier om at de gjør det.

*Tidligere fisket man håkjerring fordi den har en meget stor lever som kunne brukes til tranproduksjon og som lampeolje. Selve kjøttet er i utgangspunktet giftig.
 

Kilde: Havforskningsinstituttet