Kommisjon vil legge ned tingretter over hele landet

Haugaland tingrett Arkivfoto: Terje Størksen

Haugaland tingrett Arkivfoto: Terje Størksen

Av

Det ligger an til en ny og betent sentraliseringsdebatt etter at Domstolkommisjonen foreslår å kutte antallet tingretter fra 60 til 22.

DEL

DOMSTOL:– Det er helt utrolig det regjeringen har satt i gang. Jeg har nesten ikke ord, sier en opprørt Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Dermed ser det ut til å være duket for nok en distriktspolitisk dragkamp i månedene som kommer. Bakgrunnen er at Domstolkommisjonen tirsdag overleverte sin første delrapport til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp).

Kommisjonen mener at det bør foretas en kraftig sentralisering av domstolene i samtlige fylker. En rekke små tingretter foreslås slått sammen med andre og i hovedsak samlet i større byer.

Forsiktige

Rapporten er bestilt av regjeringen, men regjeringspartiene er foreløpig forsiktige med å gå inn i diskusjonen som Vedum legger opp til.

Høyre sier de vil jobbe grundig med saken, mens justisminister Jøran Kallmyr (Frp) påpeker at han nettopp har mottatt rapporten.

– Vi har fått en utredning på over 200 sider som vi har behov for å gå nøye gjennom, sier han.

Kallmyr utelukker ikke at det kan være en god idé å sentralisere domstolene, men sier at det er langt ifra er sikkert at de går inn for alle forslagene.

– Det er mange hensyn som må veies opp mot hverandre, slår han fast.

– Svakt fundament

Kommisjonens leder, Oslo-sorenskriver Yngve Svendsen, var imidlertid klinkende klar da han la fram rapporten.

– I dag er det 100 domstoler i første og andre instans. Det er seks lagmannsretter, 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Et så høyt antall selvstendige domstoler, som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kvalitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte framtiden, sa Svendsen.

I noen av tingrettene som foreslås nedlagt, ønsker kommisjonen å opprettholde en avdeling i et annet område av geografiske hensyn. Forslaget går ut på at antall rettssteder reduseres til 27.

I enkelte tilfeller åpner kommisjonen for at tingretten også kan disponere lokaler andre steder.

KrF: – Uaktuelt

Anbefalingene fra kommisjonen får neppe flertall i Stortinget slik de foreligger nå. Regjeringspartiet KrF slår fast at det er uaktuelt å støtte forslaget.

– Det er viktig med en faglig og politisk debatt om domstolenes arbeidsvilkår, men kravet til fagmiljø og robusthet må kunne løses på andre måter enn ved en massenedlegging av tingretter rundt om i landet, sier justispolitisk talsmann Geir Toskedal i KrF til NTB.

Også Venstre slår fast at det er uaktuelt å støtte forslaget.

– Forslaget betyr fraflytting av kompetansearbeidsplasser fra distriktene. Det er vi i Venstre ikke for, sier Venstres Abid Raja til NTB.

Opposisjonspartiene er heller ikke begeistret.

– Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet med en massiv nedleggelse av tingrettene, slik kommisjonen foreslår. Dette er gammeldags, lite kreativt og lite fremtidsrettet, sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap).

Reagerer

Både Vågslid og Sp-leder Vedum mener rapporten framstår som et bestillingsverk fra regjeringen. Vedum reagerer på at dette kommer nå, like etter valget.

– De ønsker å gjøre dette lengst mulig unna et valg. Forslaget kommer rett etter kommunevalget og i god tid før stortingsvalget, sånn at de får lagt ned alle tingrettene innen 2021. Det er en vanvittig måte å styre på, sier han.

Han mener ikke det er noe problem å opprettholde solid kompetanse også i små tingretter, og peker på at ny teknologi gjør det lettere å samarbeide på tvers av store geografiske avstander.

Kommisjonens forslag har så langt fått støtte fra Domstoladministrasjonens leder Sven Marius Urke og fra Dommerforeningen, som «i det vesentlige» slutter seg til forslaget.

Fakta om foreslåtte nye tingretter

Domstolkommisjonen foreslår å redusere antall tingretter fra 60 til 22 ved å gjennomføre disse sammenslåingene. Enkelte steder foreslås det at den nye tingretten beholder en underavdeling, og antall rettssteder reduseres dermed til 27.

Ytre Finnmark tingrett

Sammenslåing av Øst-Finnmark tingrett, Hammerfest tingrett og Alta tingrett. Lokalisering: Alta (hovedsted) og Vadsø.

Indre Finnmark tingrett

Videreføring av dagens Indre Finnmark tingrett, men Sør-Varanger kommune, som i dag tilhører Øst-Finnmark tingrett, foreslås innlemmet i rettskretsen. Lokalisering: Tana

Troms tingrett

Sammenslåing av Nord-Troms tingrett og Senja tingrett. Lokalisering: Tromsø

Midtre Hålogaland tingrett

Sammenslåing av Trondenes tingrett, Ofoten tingrett og Vesterålen tingrett. Lokalisering: Harstad

Salten tingrett

Sammenslåing av Salten tingrett og Lofoten tingrett. Lokalisering: Bodø (hovedsted), Svolvær.

Helgeland tingrett

Sammenslåing av Rana tingrett, Alstahaug tingrett og Brønnøy tingrett. Lokalisering: Mo i Rana.

Trøndelag tingrett

Sammenslåing av Sør-Trøndelag tingrett, Fosen tingrett, Inntrøndelag tingrett og Namdal tingrett. Lokalisering: Trondheim (hovedsted) og Steinkjer.

Møre og Romsdal tingrett

Sammenslåing av Nordmøre tingrett, Romsdal tingrett, Sunnmøre tingrett og Søre Sunnmøre tingrett. Lokalisering: Ålesund (hovedsted) og Kristiansund.

Sogn og Fjordane tingrett

Videreføring av dagens ordning, men Gulen kommune foreslås overført fra tidligere Bergen tingrett til Sogn og Fjordane tingrett. Lokalisering: Førde.

Hordaland tingrett

Sammenslåing av: Bergen tingrett og deler av Hardanger tingrett.

Lokalisering: Bergen

Haugaland og Sunnhordland tingrett

Sammenslåing av Haugaland tingrett, Sunnhordland tingrett og deler av Hardanger tingrett. Lokalisering: Haugesund.

Rogaland tingrett

Sammenslåing av Stavanger tingrett, Jæren tingrett og Dalane tingrett. Lokalisering: Stavanger.

Agder tingrett

Sammenslåing av Lister tingrett, Kristiansand tingrett og Aust-Agder tingrett. Lokalisering: Kristiansand (hovedsted) og Arendal.

Telemark tingrett

Sammenslåing av Vest-Telemark tingrett, Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett. Lokalisering: Skien.

Vestfold tingrett

Videreføring av dagens ordning, som ble etablert ved årsskiftet. Den består av de tidligere tingrettene i Larvik, Horten, Sandefjord og Tønsberg. Lokalisering: Inntil videre fortsetter domstolen med fire bemannede rettssteder, men målet på sikt er at domstolen skal samlokaliseres i ett tinghus, men det er ikke bestemt hvor.

Buskerud tingrett

Sammenslåing av Drammen tingrett, Kongsberg og Eiker tingrett, Hallingdal tingrett og Valdres tingrett. Lokalisering: Drammen (hovedsted) og Nesbyen.

Innlandet tingrett

Sammenslåing av Nord-Gudbrandsdal tingrett, Sør-Gudbrandsdal tingrett, Nord-Østerdal tingrett, Sør-Østerdal tingrett, Gjøvik tingrett og Hedmarken tingrett. Lokalisering: Hamar (hovedsted), Gjøvik og Tynset.

Romerike tingrett

Sammenslåing av Nedre Romerike tingrett, Øvre Romerike tingrett og Glåmdal tingrett. Lokalisering: Ingen forslag, ettersom en sammenslåing Øvre og Nedre Romerike tingrett for tiden er på høring.

Follo tingrett

Sammenslåing av Follo tingrett og Heggen og Frøland tingrett. Lokalisering: Ski

Østfold tingrett

Sammenslåing av Moss tingrett, Sarpsborg tingrett, Halden tingrett og Fredrikstad tingrett. Lokalisering: Ingen forslag, siden en et forslag om sammenslåing av de fire domstolene for tiden er ute på høring og at spørsmålet om et felles tinghus behandles som en egen prosess på et senere tidspunkt.

Oslo tingrett

Sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete. Lokalisering: Oslo

Ringerike, Asker og Bærum

Sammenslåing av Ringerike tingrett og Asker og Bærum tingrett. Lunner kommune, som i dag tilhører Gjøvik tingrett, foreslås overført til den nye tingretten. Lokalisering: Sandvika.

Kilde: NOU 2019: 17, Domstolstruktur

Artikkeltags