[BERGENSAVISEN]: Pressekonferansen startet klokken 13.30, og omkring 30 journalister og fotografer var på plass på Clarion Hotel Flesland.

Konklusjonen som ble framlagt på pressekonferansen er som følger: «Underøkelser har vist at kombinasjonen av materialegenskaper, overflatebehandling, design, belastning og driftsmiljø bidro til en type feil som ikke tidligere var forventet eller vurdert.»

Partikler i girboksen

– Vi har jobbet hardt med å finne ut hvordan dette kunne skje, og at det ikke skal skje igjen, det har vært vanskelig og tidkrevende. Det er ikke havarikommisjonens mandat og tildele skyld eller ansvar. Rapporten er omfattende, og fremmer viktige sikkerhetstilrådinger, sier direktør William Bertheussen.

– Partikler i girboksen var bakgrunnen for at såret oppsto i girboksen, forklarer avdelingsdirektør Kåre Halvorsen.

– Krav til system, men ikke til ytelse, det må inngå i sertifiseringskravet. Feilen som oppsto var ukjent fram til ulykken. I oppfølgingen etter ulykken i Skottland ble det påpekt mange mulige feilscensarioer, vi ser at de scenarioene med fordel burde vært forfulgt bedre enn de ble. Få planetgir når den levetiden de er ment å nå. Oppfølging og forståelse av levetiden har ikke vært god nok, tilrår å følge bedre opp sikkerhetskritiske komponenter.

Havarikommisjonen fremmer 12 sikkerhetstilrådninger i rapporten.

– Det har vært en krevende undersøkelse, viktig med felles regelverk i Europa og verden for øvrig. Vi har fått tilgang til all informasjon vi har behøvd, sier Halvorsen.

Tusenvis av deler

Man fant tusenvis av komponenter etter ulykken, vi jaktet først og fremst på deler fra giren ettersom rotoren løsnet fra helikopteret. Vi fant fire hele gir og et halvt.

– Det er fire skader på bruddstedet, underveis har det avgitt noe metallpartikler. Vi mangler den andre halvdelen av giret. Partikler i girboksen har laget skader i en rull. VI har ikke klart å fastslå hvor lang tid sprekken har brukt på å utvikle seg, mest sannsynlig fra undersøkelsen hos Airbus til ulykken, det vil si 260 timer. Airbus mener det har tatt 73 timer, vi mener det er vanskelig å fastslå med sikkerhet, forklarer Halvorsen.

– Vi har ikke funnet at vedlikehold har bidratt til ulykken, partiklene som har skadet giren har vi ikke funnet noe forklaring på hvor de har kommet fra, sier undersøkelsesleder Tor Nørstegård.

– Ulykken har klare likheter med ulykken utenfor Skottland hvor 16 omkom. Det mistet også hovedrotoren som følge av et utmattelsesbrudd. Ulykken i 2009 ble ikke fullt ut forstått fordi man ikke fant alle delene, blant annet ikke den hvor ulykken oppsto. Man gjorde en antakelse, og den er ganske lik det som skjedde på Turøy. Det ble fremmet en rekke anbefalinger etter den ulykken. Både Airbus og EASA burde ha fulgt funnene bedre opp, sier assisterende undersøkelsesleder, Ingvild Ytrehus.

– Kun ti prosent av girene varte sin antatte levetid. Airbus burde ha undersøkt hvorfor de ikke varte så lenge som forventet. Det er skader etter partikler på et stort antall gir viser funn gjort i en undersøkelse av brukte gir etter ulykken, sier Nørstegård.

Det ble ikke gjort grundig nok innsats fra Airbus og EASA etter ulykken for at dette ikke skulle skje igjen. Kasserte gir ble heller ikke undersøkt eller dokumentert dermed oppdaget man ikke at det var feil ved dem.

Havarikommisjone har utelukket at feil fra piloten eller ved vedlikehold førte til ulykken.

Tre spørsmål

Over to år etter den tragiske helikopterstyrten på Turøy, hvor 13 mennesker mistet livet, skulle de etterlatte torsdag endelig få svar på hva som gikk galt.

Kommisjonen har jobbet fram mot denne dagen siden 29. april 2016. Bare timer etter styrten var granskingen i gang, og kommisjonen har så langt presentert fem foreløpige rapporter fra ulykken.

I rapporten utgitt 28. juni 2016, altså knappe to måneder etter ulykken, ble det fastslått at det høyst sannsynlig var et utmattingsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen som forårsaket at giret knakk og rotoren løsnet fra helikopterkroppen.

Likevel var det fortsatt svært viktige detaljer man i april i fjor ikke hadde funnet svaret på:

  • Hvordan oppsto den mikroskopiske skaden på giret?
  • Hvorfor fortsatte sprekken å vokse til et brudd?
  • Hvorfor fanget ikke varslingssystemer opp sprekkveksten på giret?

SAKEN ER HENTET FRA BERGENSAVISEN