Innvandrere får sjeldnere kreft enn nordmenn

SUNT KOSTHOLD: Mange innvandrere har trolig med seg vaner for et mer plantebasert kosthold fra hjemlandet, noe forskerne mener kan forklare den lavere forekomsten av kreft. Illustrasjonsfoto Gorm Kallestad / NTB scanpix

SUNT KOSTHOLD: Mange innvandrere har trolig med seg vaner for et mer plantebasert kosthold fra hjemlandet, noe forskerne mener kan forklare den lavere forekomsten av kreft. Illustrasjonsfoto Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Innvandrere i Norge har med få unntak lavere kreftforekomst enn den øvrige befolkningen, ifølge Kreftregisteret. En sannsynlig forklaring er kostholdet.

DEL

OSLO: Resultatene kommer fram i en ny studie fra Kreftregisteret. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Cancer, skriver Aftenposten.

Unntakene fra hovedtrekkene er at menn fra Øst-Europa får mye oftere lungekreft enn norske menn, og en del innvandrergrupper har høyere risiko for magekreft og leverkreft enn den norske befolkningen.

- Vi ser store forskjeller i kreftforekomst, særlig når vi sammenligner ikke-vestlige innvandrere med den øvrige befolkningen. Og stort sett går ulikhetene i innvandrernes favør. Innvandrere er særlig beskyttet mot typiske livsstilsrelaterte kreftformer, som tarmkreft og lungekreft, sier forsker og førsteforfatter Kirsti Vik Hjerkind fra Kreftregisteret.

Ifølge forskerne er en sannsynlig forklaring det vestlige kostholdet, som består av stadig mer fett, sukker, alkohol, rødt kjøtt og salte, bearbeidede kjøttprodukter, mens mange innvandrere trolig har med seg vaner for et mer plantebasert kosthold fra hjemlandet.

Mange drikker også mindre alkohol og røyker mindre enn det som er typisk i Vesten.

Artikkeltags