Ikke bare barnemat, nei

KAN SELV: Emmanuel (to og et halvt år) til venstre, og Gregor (fem og et halvt) kan skrelle gulrøtter selv. Mamma Margit Vea jobber for å lære dem matglede.

KAN SELV: Emmanuel (to og et halvt år) til venstre, og Gregor (fem og et halvt) kan skrelle gulrøtter selv. Mamma Margit Vea jobber for å lære dem matglede.

Av
Artikkelen er over 17 år gammel

- Lag barnematen selv og behold kontrollen, er trebarnsmor Margit Veas svar på knefallet for Brüssel. «Men jeg fatter ikke hvordan barn skal få matglede av mat som bare serveres fra glass, og som er most ihjel»

DEL

Regjeringen sa nylig ja til å godta EUs barnematdirektiv. Det kan bety mer tilsetninger i fabrikkprodusert barnemat.
Den ernæringsutdannede Karmøy-kvinnen ga i 1999 ut boken «Hjemmelaget spedbarnsmat» og har fått mange positive tilbakemeldinger på den. Hun har også sin egen hjemmeside på Internett, barnemat.com, hvor hun legger ut oppskrifter, gir tips og svarer på spørsmål fra bekymrede foreldre.
Første bok hadde eldstemann Gregor på fem og et halvt som utgangspunkt. I april kommer boken som følger to og et halvt år gamle Emmanuels møte med maten og kjøkkenet.

Vitaminer

- Bakgrunnen for at norske ernæringsmyndigheter i utgangspunktet reagerte på EU-direktivet, er at norske spedbarns kosthold er annerledes enn for barn i resten av Europa. Mange flere kvinner her ammer, og ammer også lengre enn i Europa for øvrig. Norske babyer spiser mye grøt, og får dessuten som oftest tran fra rundt fire måneders alder, sier Vea.
Når EU har regler for minimumsinnhold av A og D- vitaminer i enkelte barnegrøter, regler for tilsetning av C- vitamin i enkelte grønnsaks- og fruktjuicer, og av A vitamin i noen grønnsaksjuicer, er man redd for at det kan bli for mye av enkelte vitaminer.

Dårligere og dyrere

-Nå sier jo ferdigmatprodusentene at de tar utgangspunkt i norsk spedbarnskosthold slik at et slikt direktiv ikke vil bety så mye. For meg er hovedpoenget at det både koster mye penger og er unødvendig å fore norske babyer opp på ferdigproduserte grøter og barnemat på glass. Hvis de yngste får vanlig mat med litt omtanke, sikrer vi også at de får det de trenger av vitaminer og andre stoffer. Kosttilskudd utover tran er ikke nødvendig med et vanlig kosthold.
Nybakte foreldre må forholde seg til en del pekefingre.
- Nå anbefaler de på helsestasjonene å vente med fast føde til barnet er seks måneder gammelt. Vanlig melk å drikke bør barnet ikke få før det er ett år. I sammensetninger anbefales det å bruke melk fra 10 måneders alderen av, sier Margit Vea.

Det samme som foreldrene

Hun serverer sine tre sønner på fem og et halvt, to og et halvt og ett år det samme som foreldrene spiser. Minus salt og enkelte krydder.
- Jeg er ikke fanatisk, og kan selv gripe til ferdigmat en sjelden gang. Men jeg fatter ikke hvordan barn skal få matglede av mat som bare serveres fra glass, og som er most ihjel. Dessuten er mange av grøtene som brukes veldig søte. Jeg serverer gjerne dessert, frukt eller kake, og ser ingen grunn til at ikke ungene skal få dekket sitt naturlige søtbehov.

Kjøkkenskrivere

Vesle Emmanuel på to og et halvt er dessuten en kløpper på kjøkkenet.
- Barna får være med og lage mat, de får kjenne på grønnsaker og på andre råvarer i butikken. Når de får være med og velge, blir de også nysgjerrige på hva det skal bli ut av det vi kjøper.
Margit Vea er oppgitt over mye av den markedsføringen som ferdigmatprodusentene benytter seg av.
-De kjører for eksempel på at små barn må ha mat øyeblikkelig når de blir sultne. Hvorfor skal ikke barn lære seg å vente litt?
- Og hvis det nå virker som det haster, så kan de utmerket godt leve opp på en brødskive med leverpostei til middag en gang imellom, eller stille sulten med litt most banan.
Karmøykvinnen bor for tiden i Beiarn utenfor Bodø. Hun bruker en del tid på å holde kurs både for nybakte foreldre og for barnehagepersonell. I april kommer boken som handler om maten etter at spedbarnsperioden er over.
trine.styve.varlo@haugesunds-avis.no

Artikkeltags