Innvandrere fra tolv land er intervjuet om holdninger og verdier, boforhold, helse og økonomi. Nesten halvparten oppgir altså at de snakker norsk hjemme.

– Vi ser en sammenheng mellom hvor lenge man har bodd i Norge og om man snakker norsk hjemme. I mange tilfeller som en følge av at man har barn som snakker norsk hjemme. Lavest andel som snakker norsk hjemme, finner vi blant dem som kommer fra blant annet Afghanistan og Eritrea. Det kan henge sammen med at innvandrere fra disse landene har kort botid i Norge, forteller prosjektleder for undersøkelsen, Kjersti Stabell Wiggen.

Undersøkelsen viser også at mange innvandrere føler sterk tilhørighet både til Norge og landet de opprinnelig er fra. Halvparten av deltakerne sier de ønsker å bli boende i Norge i framtiden.

– Halvparten har svart at de føler stor tilhørighet til Norge, og i snitt opplever innvandrere større tilhørighet til Norge enn til det landet de opprinnelig kom fra. Det er tydeligst for dem fra Iran, Afghanistan, Vietnam og Irak, sier Stabell Wiggen.

Tilliten til det politiske systemet, rettsvesen og politiet er like høy eller høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt, ifølge undersøkelsen.

Landene representert i undersøkelsen er Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.