20 år etter drapet på Birgitte Tengs

GLAD OG UTADVENDT: «Birgitte Tengs var en mønsterelev, som får de aller beste skussmål. Hun var usedvanlig godt likt av så vel medelever som lærere: Oppmerksom, ivrig, nysgjerrig på oppgavene, interessert i det meste. Hun var glad og utadvendt», skrev fungerende Skeisvang-rektor, Ola Steensnæs, i sitt minneord etter drapet på Birgitte Tengs i mai. Arkivfoto: Geir Øverland

GLAD OG UTADVENDT: «Birgitte Tengs var en mønsterelev, som får de aller beste skussmål. Hun var usedvanlig godt likt av så vel medelever som lærere: Oppmerksom, ivrig, nysgjerrig på oppgavene, interessert i det meste. Hun var glad og utadvendt», skrev fungerende Skeisvang-rektor, Ola Steensnæs, i sitt minneord etter drapet på Birgitte Tengs i mai. Arkivfoto: Geir Øverland

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Hun var usedvanlig godt likt av både lærere og medelever ved musikklinja på Skeisvang videregående skole. Den alltid oppmerksomme og ivrige mønster- eleven. Natt til 6. mai 1995 endte livet til 17 år gamle Birgitte Tengs i et grufullt drap på Gamle Sundveg.

DEL

KARMØY: - Jeg var ganske sikker på at hun kom til å bli organist. Hun hadde et veldig stort talent, sier pensjonert kantor, Njål Steinsland, som var lærer på 17-åringens hovedinstrument.

Birgitte hadde vært på skolen som vanlig en fredag. Helgen skulle hun starte med en ungdomsfest på bedehuset Karmel på Avaldsnes fredagskvelden. En fest der de arrangerte et bryllup og gikk igjennom hele ritualet.

Hun var ikke medlem i Karmel, men hadde mange venner der. Festen var kun for forhåndspåmeldte, og Birgitte hadde selv meldt seg på. Det var stor stemning.

Ville haike hjem

Da det var slutt i 23-tiden bestemte hun seg for å forsøke å få haik hjem til Skår. Sammen med en kamerat gikk hun ut til veien. Samtidig kom en bil med tre feststemte jenter kjørende sørover riksveien.

Linn Karen Førland (nå 37) hadde aldri truffet Birgitte Tengs før hun og venninnene Anja Sørensen og Inger-Lise Kjeksrud bestemte seg for å plukke opp to haikere på Avaldsnes denne kvelden.

– Vi var fra Tysvær og hadde bestemt oss for å kjøre en tur til Kopervik for å se hvordan livet var der en fredagskveld. På Avaldsnes sto en gutt og ei jente og haiket i et busstopp. Vi hadde to ledige plasser i bilen og stoppet for å høre om de ville være med, minnes Førland.

Det viste seg at Birgittes kamerat kun hadde fulgt henne til busstoppet for å forsikre seg om at hun kom seg trygt hjem.
Birgitte satte seg inn i Førlands burgunderrøde VW «Boble» alene.

– Hadde vi bare visst

– Hun sa hun skulle til Skår, men da vi fortalte vi skulle til sentrum, sa hun at det passet bra og hoppet inn i bilen. Vi parkerte i et parkeringshus på havna i Kopervik. Birgitte gikk opp trappa til gågata, mens vi gikk inn på et utested. I etterpåklokskapens lys tenker jeg at vi burde insistert på å kjøre henne hjem, men slik ble det altså ikke. Hadde vi bare visst det vi vet i dag, sier Førland.

– Hvordan var stemningen i bilen?

– Vi var i veldig godt humør og spilte høy musikk og sang med. Da Birgitte kom inn i bilen roet vi oss ned noen hakk og jeg husker Birgitte som smilende og glad for at hun fikk sitte på, sier 37-åringen som i dag bor og jobber i Oslo.

I Kopervik sentrum møtte Birgitte Tengs på en rekke kjente i løpet av den timen hun mest sannsynlig oppholdt seg der. Noen snakket hun med, andre var hun på hils med. Etter at drapet ble kjent meldte også mange at de hadde observert den 17 år gamle jenta i gågata.

Fant Birgitte drept

Siste observasjon av Birgitte i Kopervik sentrum er gjort like før klokken 00.30 den skjebnesvangre lørdagsnatten.
Hvilken rute hun tok hjemover mot Skår? Om hun gikk eller fikk skyss? Gikk Birgitte sammen med drapsmannen hjemover, eller kom gjerningsmannen overraskende på henne på den avsidesliggende grusveien?

Klokken 09.00 lørdag morgen var grunneieren av marka ved Gamle Sundveg ute i traktor for å se til sauene sine.
Blodspor i veien og en åpen grind førte ham til stedet der avdøde ble funnet delvis skjult.

I mai 1995 var Racin Tjøsvoll lensmannsbetjent ved Skudenes lensmannskontor.

Klokken 09.45 på formiddagen lørdag 6. mai 1995 fikk han sammen med kollega Lars Grindheim beskjed om å møte grunneieren ved Gamle Sundveg. Han hadde meldt fra om at han hadde funnet et lik han trodde var Birgitte Tengs.

– En grufull opplevelse

Tjøsvoll (58) forteller i dag om hvordan han minnes starten av etterforskingen.

– Det er en ganske grufull opplevelse å komme til et slikt drapssted. Alt skjer så fort. I løpet av få minutter må vi legge til side de umiddelbare inntrykkene fra åstedet og fokusere på å få satt i gang etterforskningen. Jeg husker det var veldig hektisk de første timene, sier Tjøsvoll.

Som ansatt i Skudenes delte han patruljebil med Grindheim fra Avaldsnes lensmannskontor.

– I tillegg til å sikre spor på åstedet måtte vi varsle kolleger og få dratt i gang etterforskningen. I dag ville operasjonssentralen i Haugesund tatt seg av mye av de oppgavene, forteller han.

I løpet av kort tid var 20 lokale politifolk fra Avaldsnes og Skudenes lensmannskontorer samt fra Haugesund politikammer involvert i saken.

Sent på ettermiddagen lørdag kom også seks spesialister fra KRIPOS til åstedet.
To tekniske etterforskere og fire taktiske etterforskere under ledelse av utrykkingsleder Ståle Finsal.

Imøteser løsning

Tjøsvoll husker han jobbet mye med saken i startfasen, og at lokalmiljøet var sterkt preget av drapet.

– Jeg var med på de første rundspørringene i lokalområdet, og merket at saken gjorde veldig inntrykk på folk. I ettertid synes jeg det er trist at vi ikke har kunnet gi lokalsamfunnet et endelig svar på gåten, sier Tjøsvoll.

20 år etter drapet planlegges en bok om drapet. I tillegg har justisminister Anders Anundsen (Frp) beordret opprettelse av en egen «Cold Case»-enhet i Kripos.

– Vi skal ikke se bort ifra at en slik gruppe, med en ny generasjon etterforskere og teknologi, kan se saken fra en ny side, sier Tjøsvoll.

Han er allikevel usikker på om en «Cold Case»-gruppe kan gjøre framskritt med det etterforskningsmaterialet som ligger fra den gang.

– Da må det i så fall komme helt nye opplysninger i saken eller ny teknologi som kan gi bedre svar enn de vi har i dag. Når det er sagt, vil ingenting glede meg mer enn at vi får en endelig oppklaring, sier dagens Tysvær-lensmann.


Dagen etter drapet visste Linn Karin Førland og de to venninnene i den burgunderrøde «bobla» ingenting om at det var drapsofferet de hadde hatt i bilen kvelden før.

De første mistenkte

Sjokket var derfor stort da hun ble kontaktet av sin mor, som gjennom en kollega hadde hørt at ei burgunderrød «boble» ble etterlyst etter drapet.

– Det var helt absurd. Ettersom politiet på det tidspunktet ennå ikke hadde kartlagt Birgittes bevegelser, ble vi på en måte de første mistenkte. Jeg husker vi satt i lange avhør, og at jeg hadde vanskelig for å forstå hvordan dette kunne ha skjedd. Etterpå kom tankene om at alt ville vært annerledes om vi bare hadde fått henne hjem, minnes Førland.

Fortsatt tenker hun en gang iblant over det grufulle drapet.

I flere år fulgte hun med stor interesse med på etterforskingen gjennom media, og hun ble også kalt inn som ett av de første vitnene i rettssaken mot Birgittes fetter i oktober 1997.

– I dag tenker jeg at det ville være fint om noen klarer å finne ut av hva som egentlig skjedde. Jeg håper det en gang kommer en konklusjon i saken, sier hun.

– Dukker opp i tankene

I Haugesund 20 år etter drapet sitter den pensjonerte kantoren Njål Steinsland og tenker over den forferdelig tragiske skjebnen hans begavede elev skulle få. Drapet gikk hardt inn på læreren.

– Hun hadde timene sine med meg på tirsdager. Jeg var så rystet over drapet at jeg kan huske at jeg ikke orket å gå i kirken på tirsdager i lang tid etterpå. Jeg må si at det går ikke mange dagene uten at jeg tenker på henne fremdeles, sier Steinsland.


Han forteller at den livlige 17-åringen fortsatt dukker opp i tankene hans hver gang han hører eller leser om andre grufulle ting som skjer i dag.

72-åringen var kantor i Vår Frelsers og Rossabø menigheter i hver sin 20-årsperiode, og har opplevd både glede og sorg i kirkerommet.

Steinsland forteller at begravelsen i Åkra kirke én uke etter drapet i Kopervik fortsatt sitter etset i minnet.

– Den var en veldig sterk opplevelse, sier han.

Fortsatt uløst

«Birgitte-saken» var gjenstand for datidens største etterforskning i Norge, der lensmannskontorene på Karmøy, politikammeret i Haugesund og ikke minst Kripos brukte tusenvis av timer i et forsøk på å løse saken.

Etter 21 måneder ble Birgittes ett år eldre fetter fengslet, og etter hvert tiltalt for drapet.

Etter å ha blitt dømt i herredsretten, ble han frikjent i lagmannsretten i Stavanger.

I april 2001 leverte politiadvokat Thor Buberg i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt sin rapport etter at han hadde gjennomgått sakens etterforskningsmateriale med «nye øyne».

Det ble besluttet at politiet skulle se på om ny viten på det tekniske området kunne gi nye muligheter til å løse saken.
Etter at diverse hårprøver ble testet på ny på et laboratorium i Østerrike, måtte politiet konkludere med at rapporten ikke dannet grunnlag for nye etterforskningsskritt.

Artikkeltags