Arkeologene på Stutøy: – Vandaler har vært på ferde

FINE FORHOLD: Ikke noe å si på utgravingssommeren på Stutøy for arkeologene Sigrid Alræk Dugstad, Ester Hofman Van de Lagemaat, Solveig Sølna Rødsdalen, Colin Amundsen og Oliver Djøseland Sørskog. Hva området på Stutøy har vært brukt til, skal det forskes mer på. Nærheten til Avaldsnes og langhusene funnet der, får arkeologene til å tenke at det var der de bodde, mens Stutøy var et område hvor en utnyttet utmarksressurser og kanskje marine ressurser i Karmsundet.

FINE FORHOLD: Ikke noe å si på utgravingssommeren på Stutøy for arkeologene Sigrid Alræk Dugstad, Ester Hofman Van de Lagemaat, Solveig Sølna Rødsdalen, Colin Amundsen og Oliver Djøseland Sørskog. Hva området på Stutøy har vært brukt til, skal det forskes mer på. Nærheten til Avaldsnes og langhusene funnet der, får arkeologene til å tenke at det var der de bodde, mens Stutøy var et område hvor en utnyttet utmarksressurser og kanskje marine ressurser i Karmsundet. Foto:

Noen har herjet der arkeologene skulle grave i steinalderbosettinger.

DEL

KARMØY: Hvem i all verden er det arkeolog Sigrid Alræk Dugstad snakker om? Prosjektlederen og hennes lag av arkeologer har gjort overraskende funn på Stutøy, ved Husøy. Deriblant funn som får henne til å si at her har vandaler gjort skade. Vi spisser ører og venter spent på om politiet har noen spor, om de er på saken.

Men nei, det er ikke moderne karmøybuer som har forarget og opprørt Dugstad.

– Jernalderfolkene har etablert seg der det lå boplasser fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Helt uten hensyn til hva de raserte da de etablerte seg. Det er vandalisme, sier hun engasjert og med et smil.

Jernalderen strekker seg fra 500 år f. Kr. til 1030 e. Kr., mens steinalderen er en lang periode på nærmere 7.000 år, fra 9.000 f Kr.

Kommunen betaler

De har bare noen dager igjen nå, av utgravingsprosjektet Stutøy. Det er Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger som står for prosjektet Dugstad leder. Regningen blir totalt på nærmere 4,5 millioner kroner, og den er det Karmøy kommune som betaler.

Thor Baarsrud, prosjektleder anlegg i Karmøy kommune, er ikke oppskjørtet for regningen og beroliger innbyggerne: Kommunen vil få igjen utgiftene og vel så det når flere næringstomter legges ut for salg. Når et område er ferdig undersøkt, og arkeologene har hentet ut den lærdom som ligger der, frigis området. Det kommer til å skje på Stutøy, som er en av Veldeøyene og en del av Karmøys store næringspark Husøy.

– Det vi har brukt Stutøy til de siste månedene, er til å hente ut stein til utfylling i sjøen der den nye dypvannskaien lages, samt østover mot Karmsundet, sier Baarsrud og peker bort dit havneområdet utvides.

LETER: Heidi Eltoft (nærmest kamera) og Ester Hofman Van de Lagemaat har 4 mm maskevidde i redskapen de vannsålder med. Da skjønner man at de kan finne avslag som ble brukt til pilspisser, kniver og andre småredskaper.

LETER: Heidi Eltoft (nærmest kamera) og Ester Hofman Van de Lagemaat har 4 mm maskevidde i redskapen de vannsålder med. Da skjønner man at de kan finne avslag som ble brukt til pilspisser, kniver og andre småredskaper. Foto:

Nær kongsgården

Han følger interessert med når arkeologene forteller. Dugstad og feltleder Solveig Sølna Rødsdalen har hatt sine arbeidsuker på Karmøy i hele sommer. I ti uker har utgravingsprosjektet vart, i et område der det var tatt ut prøvestikk i 2016. Tidligere er det undersøkt to steinalderboplasser på øya, som ligger ganske nær kongsgården på Avaldsnes. De utgravningene ble gjort i 1994.

– Det hender at vi finner noe stort helt på tampen av et prosjekt, sier feltleder Solveig Sølna Rødsdalen og er tydelig spent på innspurten.

Hvem som har bodd på Stutøy eller hva de har foretatt seg der, kan Sigrid Alræk Dugstad si noe om. Hun har steinalder som spesialfelt, og ser historier om liv og arbeid i flintfunnene de har gjort. Det største som er funnet på Stutøy til nå, er tre økser. En av disse er en såkalt Vespestad-øks av grønnstein. Det er et råstoff som sannsynligvis kommer fra et stort steinbrudd på Bømlo. At øksen er funnet på Karmøy, er interessant fordi det sier noe om disse steinalder-karmøybuenes mobilitetsmønstre og kontaktnettverk.

ØKS: En av øksene som er funnet på Stutø.

ØKS: En av øksene som er funnet på Stutø. Foto:

Internasjonalt

Ute i felten er de andre fem arkeologene i full sving. To botanikere er også kommet til, for å ta med prøver fra utgravningsfeltet. Arkeologene er fra forskjellige kanter; en steinalderspesialist fra Finland, en amerikaner, nederlender, resten nordmenn. Å dra ut og frilanse i sommersesongen, er vanlig. Når det blir høst og vinter, fyller rapportskriving og forskning dagene for mange i denne yrkesgruppen.

Steinalderboplassene ligger cirka 10 meter over dagens havnivå, og ligger oppe på en liten forhøyning. Da de var i bruk, for om lag 4000 år siden, var havnivået imidlertid ca. 8 meter høyere enn i dag, og boplassene var da plassert tett ved strandkanten.

PILSPISSER: Noen av flintfunnene som er gjort på Stutøy.

PILSPISSER: Noen av flintfunnene som er gjort på Stutøy. Foto:

– Veldig spennende

Tilbake til vandalismen. Bakgrunnen for at prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad spøkefullt bruker et slikt ord, er fordi disse jernalderfolkene altså ga blaffen i det som måtte være av minner fra svunnen tid der de gravde sine kokegroper og ildsteder. Men til tross for at de har ødelagt deler av steinalderboplassene, påpeker arkeologen at sporene de har etterlatt seg er veldig spennende.

VISE FRAM?: Sigrid Alræk Dugstad viser Thor Baarsrud et flintredskap. – Kanskje vi kan få til å få vise fram noen av disse tingene som er funnet i en liten monter i Karmøy rådhus, undrer Baarsrud.

VISE FRAM?: Sigrid Alræk Dugstad viser Thor Baarsrud et flintredskap. – Kanskje vi kan få til å få vise fram noen av disse tingene som er funnet i en liten monter i Karmøy rådhus, undrer Baarsrud. Foto:

– Vi hadde ikke forventet å finne så mange spor etter aktivitet fra jernalderen i dette karrige øylandskapet, så dette er svært overraskende. Kokegroper og ildsteder er en type spor vi ellers finner tett på gårdsbosettingen. De små øygruppene Veldeøyene utgjør, er først og fremst «steinalderlandskap». Bosettingsområdene fra jernalder ligger i de mer fruktbare områdene, eksempelvis rundt Avaldsnes, sier prosjektlederen og legger til at Stutøy-funnene vil bidra til å gi et mer utfyllende bilde av jernalderbefolkningens bruk av landskapet på Karmøy.

Mulig urnegrav?

Dugstad var arkeologistudent da hun første gang deltok i utgravninger på Husøy. Her fant hun sin aller første steinalderøks.

– Karmøy var et av de aller første isfrie områder i Norge, og pionerbosettingene det er funnet spor etter her, er 11.000 år gamle, sier hun.

Funnene er fra eldre og yngre steinalder, og altså disse fra jernalder som er oppå. I 2016, da Arkeologisk museum, UiS gjorde prøvestikk – som er navnet på den forundersøkelsen som danner grunnlag for eventuell utgraving senere – traff de midt i en nedgraving med flere store keramikkskår. Dermed kom Dugstad og hennes kollegaer til Stutøy med forventning om å finne mer av den sorten. Kanskje også beinrester, som kunne fortelle at det dreide seg om en urnegrav. På bloggen norark.no forteller Dugstad at keramikkskårene er fra yngre romertid (200 – 400 e. Kr.).

De har ikke funnet mer av den sorten i sommer.

FINT HER: Arbeidsmiljøet har bedret seg mye for arkeologer, som har sluttet å «sitte bak en stein». På Stutøy er de veldig fornøyd med brakkeriggen og arbeidsforholdene Karmøy kommune har besørget. Fra v: feltleder Solveig Sølna Rødsdalen, prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad og prosjektleder anlegg i Karmøy kommune Thor Baarsrud.

FINT HER: Arbeidsmiljøet har bedret seg mye for arkeologer, som har sluttet å «sitte bak en stein». På Stutøy er de veldig fornøyd med brakkeriggen og arbeidsforholdene Karmøy kommune har besørget. Fra v: feltleder Solveig Sølna Rødsdalen, prosjektleder Sigrid Alræk Dugstad og prosjektleder anlegg i Karmøy kommune Thor Baarsrud. Foto:

Ikke bosettinger

– Det viste seg at fylkesarkeologene fant det som var av keramikk. Vi har ikke funnet mer, og ingen beinrester, sier hun.

På et bord ligger en mengde plastposer med flintverktøy. Pilspisser, borspisser, kniver, skrapere og mer. Det har de kommet til ved at det øverste laget av jord ble fjernet med gravemaskin. Deretter er området delt i kvadratiske små ruter på 1x1 meter som de har undersøkt. De spyler gjennom jorden med vann i store sikter, slik at jorden vaskes bort og avslag og kjerner av flint ligger igjen.

– Vi har ikke funnet noen bosettinger fra yngre jernalder, og heller ikke spor av dyrking. Kanskje kan botanikerne finne noe. Hvorfor alle disse kokegropene er her, vet vi ikke. De kan ha vært noe rituelt, sier feltleder Rødsdalen.

– Det kan ha noe med beliggenheten ved sundet og sjøen å gjøre, sier Dugstad.

Nærmiljøet

– Vi pleier å invitere skoleklasser, men dette prosjektet har foregått i skoleferien, så det gikk ikke. Men på norark.no blogger vi på en lettforståelig måte, for at folk kan følge med på hva som skjer i nærmiljøet, sier Dugstad.

Flint har de funnet mye av. Steinsorten finnes ikke her, så råstoffet er enten fraktet dit av isen eller tatt med i båter fra flintrike områder ved Østersjøen.

MYE ANNET: Sigrid Alræk Dugstad gledet seg til å grave steinalderboplasser. – Så fikk vi mye annet å gjøre i tillegg, med disse spennende jernalderfunnene, sier hun. Her ved en kokegrop fra cirka 300 e. Kr.

MYE ANNET: Sigrid Alræk Dugstad gledet seg til å grave steinalderboplasser. – Så fikk vi mye annet å gjøre i tillegg, med disse spennende jernalderfunnene, sier hun. Her ved en kokegrop fra cirka 300 e. Kr. Foto:

Det var fire områder av arkeologisk interesse nær næringsområdet som Karmøy kommune har satset stort på.

– Vi fikk pris på hva utgravinger ville koste, og valgte så å legge to av funnområdene i regulert grøntområde, sier Thor Baarsrud i Karmøy kommune.

Arkeologene synes det er gode greier at mest mulig ligger urørt og bevares for ettertiden, i påvente av ny teknologi som vil komme og gjøre sitt til at mer kan analyseres. Arkeologenes jobb er å dokumentere boplassene med den teknologi og kunnskap man til enhver tid har.

– Man kan aldri gjøre om igjen en utgraving, forklarer Sigrid Alræk Dugstad og legger til at det skal forskes mer på hva området på Stutøy har vært

FAKTA

Eldre steinalder: ca. 10 000 f. Kr – 4000 f. Kr

Yngre steinalder: 4000 f. Kr. – 1800 f. Kr.

Bronsealder: 1800 - 500 f. Kr

Jernalder: 500 f.Kr. – 1030 e. Kr.

Yngre romertid:200 - 400 e. Kr.

Kilder: Arkeolgisk museum, UiS og snl.no

Artikkeltags