Svømte fra England til Frankrike

I fjor sommer svømte Stian Vikra over Boknafjorden på 2,5 timer. Natt til i dag la åkrabuen på svøm fra Dover i England og kom i mål i nærheten av Callais i Frankrike etter 14 timer. Som i fjor sommer, var Stians tvillingbror Magne Vikra med i følgebåten.

I fjor sommer svømte Stian Vikra over Boknafjorden på 2,5 timer. Natt til i dag la åkrabuen på svøm fra Dover i England og kom i mål i nærheten av Callais i Frankrike etter 14 timer. Som i fjor sommer, var Stians tvillingbror Magne Vikra med i følgebåten. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Etter 14 timer i Den engelske kanal, er Stian Vikras "Svøm for livet"-prosjekt endelig over.

DEL

HAUGESUND/CALAIS: - Nå skal jeg ikke svømme på tre måneder, sier åkrabuen Stian Vikra, men en stemme som er delvis grumset til av saltvann.

Ikke rart at stemmebåndene blir litt såre når mannen nettopp har kommet i mål etter 14 timer i sjøen.

- Jeg fikk god hjelp av tidevannet på den engelske siden og hadde et håp om at jeg skulle svømme så fort at jeg fikk hjelp på andre siden også. Men der fikk jeg tidevannet imot, forteller Vikra på telefon fra en campingplass i franske Calais.

- De siste to-tre timene ble det mye stanging imot, men jeg klarte å kave meg inn på 13 timer og 58 minutter.

Vikra forteller at det er vanlig å krysse kanalen på mellom 12 og 18 timer.

"Svøm for livet"

Det var i oktober for to år siden Stian Vikra fra Åkra bestemte seg for å krysse Den engelske kanal. Da han sjekket litt rundt emnet, fant han ut at mange som krysset kanalen valgte å sette fokus på et veldedig formål.

- Da tenkte jeg at det ville jeg også gjøre, og valget mitt falt på Stiftelsen Organdonasjon og deres arbeid, forteller Vikra.

På veien fram mot kanalturen har Vikra krysset både Boknafjorden og den 25 km lange turen fra Sandeid til Skipavåg. Han har også hatt to mislykkede forsøk på å svømme fra Åkra til Utsira. Vær og sjøforhold satte en stopper for det.

Startet to om natten

Klokken 02.00 natt til tirsdag stupte Vikra i sjøen utenfor Dover i England.

- Det gikk veldig bra i starten. Forholdene var bra, men litt kaldere enn de 18 gradene som er normalt på denne tiden. Det var faktisk bare 16. Etter to-tre timer fikk jeg krampe i den ene armen. Normalt pleier det å ta fem-seks timer før krampene kommer. Da var jeg litt engstelig, sier Vikra.

Men Vikra pøste på med energidrikk og bananer og holdt ifølge vennene i følgebåten et jevnt tempo, helt til han måtte svømme mot strømmen de siste to-tre timene.

Krampe overalt

Det var en dyktig sliten Vikra som kom i mål etter nesten 14 timer.

- Jeg hadde krampe i armer, bein og hofter. Men jeg er faktisk overrasket over at jeg ikke frøys mer. Jeg kan ikke huske at det var særlig kaldt.

- Og hvordan feirer en kanalsvømmer?

- Nei, det blir nok ikke noe fest å snakke om. Det er jeg for sliten til. Men det blir kanskje en god middag sammen med mine medhjelpere. Og søvn, sier en fornøyd og sliten Vikra.

Tenker ikke på Utsira

- Og neste svømmemål?

- Nei, nå har jeg skortet mye i lang tid. Både familie og dame. Nå skal jeg roe meg helt ned. Blir ikke svømming på tre måneder. Turen til Utsira tenker jeg ikke på. Har ødelagt to somre på å vente på fint vær for å klare den turen. Men blir det bra vær, er det ikke umulig jeg prøver igjen, røper den ferske kanalkrysseren.

Artikkeltags