Prisras på klær og sko

Januarsalget på klær bidro mest til nedgangen i konsumprisindeksen. (Illustrasjon)

Januarsalget på klær bidro mest til nedgangen i konsumprisindeksen. (Illustrasjon) Foto:

Av

Et prisfall på over elleve prosent på klær og sko ga prisnedgang i januar.

DEL

[Nettavisen] Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag morgen. Fra desember til januar falt prisene totalt med 0,5 prosent. På årsbasis var prisene i januar opp 3,1 prosent.

Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester som private husholdninger bosatt i Norge etterspør.

Det er ikke unormalt at prisene faller i årets første måned, blant annet som følge av salg på klær og skotøy. I tabellen under er det gjengitt prisstigningen i januar siden 2010:

MånedPrisendring
Januar 20100,1%
Januar 2011-0,6 %
Januar 2012-0,2 %
Januar 2013-0,2 %
Januar 20140,0 %
Januar 20150,0 %
Januar 20160,6 %
Januar 2017-0,1 %
Januar 2018-0,1 %

Kilde: SSB/Nettavisen

Som tabellen viser, er en typisk utvikling i januarprisene fra -0,2 prosent til 0,0 prosent, med januar 2011 og 2016 som de to store unntakene. Og nå i januar var det et prisfall på hele 11,5 prosent for klær og skotøy som trakk prisene klart ned. Klesprisene falt mest.

– Januarsalg på spesielt klær, men også skotøy, bidro mest til nedgangen i konsumprisindeksen (KPI), og prisene på klær gikk ned 12,3 prosent fra desember til januar, forklarer rådgiver Kristian H. Myklatun i SSB i en pressemelding.

I tillegg bidro januarsalg på møbler, og konsumgruppen møbler, samt innredning og dekorasjon til prisfall i årets første måned.

Fortsatt høyt

Men kraftprisene fortsatte å klatre oppover i januar, og høye strømpriser bidro til å dempe nedgangen i KPI. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie gikk opp 3,7 prosent fra desember i fjor til januar i år.

SSB skriver at den en viktigste bidragsyteren til den totale prisstigningen på 3,1 prosent, fortsatt er de høye elektrisitetsprisene. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie var hele 30,4 prosent høyere i januar 2019 enn i januar 2018.

Strømsjokk

De høye strømprisene bidro sterkt til at den totale inflasjonen i fjor ble hele 3,5 prosent. Det er ifølge Nordea ventet en lavere total prisstigning i 2019, blant annet fordi strømprisene etter hvert vil falle.

Kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer renten etter, var derimot opp med bare 2,1 prosent i 2018. Den var også uendret fra november til desember. Tolvmånedersveksten i januar holdt seg uendret fra desember.

DNB Markets skriver i sin morgenrapport at de ventet at kjerneinflasjonen vil stige til 2,4 prosent på årsbasis. Det skyldes først og fremst at den månedlige prisveksten var spesielt svak i januar i fjor.

Handelsbanken ventet 2,3 prosent, mens Norges Banks anslag var 2,16 prosent. Forhåndstipsene var derfor noe høye, men sentralbanken var nærmest.

Målet er to prosent

Kjerneinflasjonen er justert for avgifter og energipriser og skal – ideelt – over tid ligge på rundt to prosent. En vedvarende høyere prisstigning enn det kan føre til at styringsrenten til Norges Bank må settes opp for å dempe prispresset i økonomien. Det kan igjen føre til en uønsket sterk krone.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for den underliggende utviklingen i konsumprisene.

Artikkeltags