Alle cruiseskip kan få landstrøm om tre år

MILJØSATSING: Havnedirektør Tore Gautesen (t.v.) og assisterende havnedirektør i Karmsund Havn, Leiv Sverre Leknes, har som mål å tilby landstrøm til cruiseskip om tre år.

MILJØSATSING: Havnedirektør Tore Gautesen (t.v.) og assisterende havnedirektør i Karmsund Havn, Leiv Sverre Leknes, har som mål å tilby landstrøm til cruiseskip om tre år. Foto:

Neste år kommer det 20 flere cruiseskip til Haugesund. Men framover må miljøverstingene betale mest for kaiplass.

DEL

KLIMA & MILJØ: Havnedirektør Tore Gautesen er glad for at aktiviteten øker hos Karmsund Havn. Neste år kommer det 69 cruiseanløp til Garpaskjærskaien – mot 49 i år.

Småbarnsfaren Gautesen ser dilemmaet med at økt cruisetrafikk også gir mer forurensing og større utslipp av klimagasser. Et cruiseskip til kai forurenser like mye som mange hundre vogntog på tomgang.

– Ja, det er et dilemma. Deler av vår virksomhet forurenser, i hovedsak gjennom CO2-utslipp. Skal vi være i bransjen langsiktig er jeg overbevist om at vi må tilby landstrøm. Jeg tror også de eldste skipene må ut av markedet, eller bygges om til å bli mer miljøvennlige, sier Gautesen.

Havnedirektøren er klar på at Karmsund Havn og andre (cruise) havner framover er nødt for å tilby grønne løsninger for å være konkurransedyktige.

– Jeg er teknologioptimist, og tror det vil skje raske forbedringer på mange områder. Dersom cruiseflåten kommer over på LNG som drivstoff, vil vi bli kvitt utslipp av sulfider og redusere CO2-utslippene med 25 prosent, sier Gautesen.

Han gir samtidig et lite spark til myndighetene som har innført CO2-avgift på LNG (gass) som drivstoff.

Havnedirektøren legger også til at den internasjonale bransjeorganisasjonen CLIA, som representerer over 95 prosent av all cruisetrafikk jobber hardt for å redusere utslipp og bli kvitt stempelet som miljøverstinger.

– CLIA har forpliktet seg til å redusere karbonutslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2008-nivå, sier Gautesen.

Innfører miljørapportering

Styret i Karmsund Havn har vedtatt at havneselskapet for kommunene Karmøy, Haugesund, Bømlo, Sveio, Tysvær og Bokn skal følge FNs bærekraftsmål. Miljøstrategi blir et nytt tema i havnevesenets nye tiårige langtidsplan, som skal være gjeldende fra 1. januar neste år.

– Dersom vi foreslår en løsning, som ikke innfrir våre overordnede føringer, er vi nødt til å begrunne dette særskilt, sier Gautesen.

ER I GANG: Disse skipene i opplag i Bøvågen er koblet til landstrøm.

ER I GANG: Disse skipene i opplag i Bøvågen er koblet til landstrøm. Foto:

Han opplyser at Karmsund Havn har etablert et eget miljø- og teknologiprogram, Intelliport (Intelligen Port System), og at administrasjonen har foreslått for styret at selskapet fra og med 2019 skal begynne med miljørapportering. Det vil skje i tilknytning til årsrapporten.

– Vi har god oversikt over vårt eget diesel- og strømforbruk. Utfordringen blir å vurdere forbruket til skipstrafikken, sier havnedirektøren.

Karmsund Havn jobber dessuten for å få på plass landstrøm for cruiseskip på Garpaskjærskaien. Per i dag er Kristiansand den eneste norske havnen som har et slikt tilbud.

– Vi har fått i oppdrag av styret innen slutten av året å kartlegge mulighetene for landstrøm for cruiseskip. Per juni ser vi det som svært realistisk å få dette på plass i 2022. Det er målet, sier Gautesen.

Ifølge assisterende havnedirektør Leiv Sverre Leknes vurderer selskapet å investere i et anlegg med kapasitet på 15 MW, som kan forsyne ett av de aller største, eller to mindre cruiseskip med nok strøm på Garpeskjærskaien.

På plass allerede

Karmsund havn var for tre år siden blant de første i Norge, som tok i bruk den internasjonale miljøindeksen ESI for skip i drift, til å beregne havneavgifter. Prinsippet er at skipene som forurenser mest, må betale mest.

Fra årsskiftet blir en ny indeks tatt i bruk i 20 norske havner: EPI som beregner skipenes utslipp når de ligger til kai.

– Prisstrukturen blir avgjort i høst, og må godkjennes av styret vårt. Men jeg ser ikke bort fra at de som forurenser mest, må betale dobbelt så mye – og kanskje mer – enn de beste skipene, sier Gautesen.

Karmsund Havn har allerede investert i landstrømanlegg – som reduserer klimautslippene dramatisk – for vanlige skip på Killingøy, Garpeskjærskaien og i Bøvågen. Anleggene har kapasitet til å forsyne totalt 13–14 skip med strøm.

Assisterende havnedirektør Leknes opplyser at samtlige ni skip i opplag i Bøvågen, og Fjord1s reserveferje for Boknafjorden – «Bergensfjord» – og en boliglekter ved Garpeskjærskaien er koblet til landstrøm.

– Vi ønsker å tilby landstrøm på alle våre fem havneanlegg, og vil anmode skipene om å bruke dette tilbudet. Utfordringen er å få tilgang til nok strøm. Vi deltar i arbeidet med å få bygget en ny overføringslinje til regionen, og installerer landstrøm på Husøy og Gismarvik Havn når vi får strøm til det, sier Leknes.

I 2018 hadde Karmsund Havn et strømforbruk på 4,26 GWh. Til sammenligning hadde Karmøy kommune et forbruk på 36 GWh på sine bygg og Tysvær 14,6 GWh.

– Vi regner med at forbruket vårt vil stige betydelig i årene framover sier havnedirektør Gautesen.

Mange forbedringer

Den nye store mobile havnekranen, som ble tatt i bruk på Husøy i vår, vil bidra til å øke strømregningen. Kranen, som er Norges største av sitt slag, går foreløpig på diesel. Men det er lagt kabler i kaien, og innkjøpt utstyr for å kjøre kranen på strøm.

– Oppkoblingen er rett rundt hjørnet, sier Leknes.

PÅ PLASS: Utstyret for å få koblet Norges største havnekrane til strøm ligger klart på Husøy.

PÅ PLASS: Utstyret for å få koblet Norges største havnekrane til strøm ligger klart på Husøy. Foto:

Han og Gautesen opplyser at havneselskapet jobber kontinuerlig med små og større tiltak for å redusere energiforbruk og klimautslipp.

På Husøy og på Killingøy er det installert LED-lys som kan sonesstyres og fjernkontrolleres fra mobiltelefon. Det jobbes også med å redusere laste- og lossetiden for vogntog fra 20 til 10 minutter i hovedhavna på Husøy.

– Det vil med dagens godsvolum – 32.000 kontainere – redusere tomgangskjøringen med 8.667 timer. Dette vil igjen kutte drivstofforbruket med 26.000 liter, som tilsvarer 70.000 kg CO2, sier Leknes.

Han ser for seg at de dieseldrevne kontainertruckene i framtiden skal gå på biodrivstoff, at solcellepanel på bulkterminalen på Husøy skal gi strøm til å drive frysecontainere og lade batteripakker til hybriddrevne skip.

Utstillingsvindu

Karmsund Havn allerede skrevet intensjonsavtale med Gasnor for levering av LNG, og samarbeider med Kystverket om et system for økonomisere skips hastighet og drivstofforbruk etter tidspunktet havnene har ledig kapasitet for lasting og losing.

Gautesen ser for seg at miljøarbeidet i framtiden vil bestå av kanskje et par hundre små tiltak for hver stor forbedring.

TILRETTELEGGER: Det blir lagt ned mange kilometer med kabler når kaiområdet på Husøy utvides.

TILRETTELEGGER: Det blir lagt ned mange kilometer med kabler når kaiområdet på Husøy utvides. Foto:

Han mener at Karmsund Havn er helt i front i Norge i miljøarbeid for havner – og at dette er helt nødvendig.

– Jeg tror de som er i front vil få et enormt konkurransefortrinn. Oppvoksende generasjoner vil ha helt andre forventninger, og bedre sporbarhet for å bryte ned miljøutslipp fra ulike virksomheter, for å få et så lavt miljøavtrykk som mulig, sier Tore Gautesen.

Han mener miljøfokuset innen shipping og logistikk vil bli stadig mer framtredende i årene som kommer.

– Virksomheter vil i større grad måtte dokumentere sin miljøinnsats, vise samfunnsansvar og bidra til bærekraftig utvikling. Det handler om å ta vare på behovene til menneskene som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine, Gautesen.

Han er stolt over miljø- og teknologiprogrammet Intelliport til Karmsund Havn, og ønsker at selskapet skal være et utstillingsvindu for framtidens havn. Hvor kravene til effektivitet, miljø og teknologi ivaretas og kontinuerlig forbedres.

Artikkeltags