Nå løsner det på Gismarvik

Adm.dir. Arne Haldorsen i Ølen Betong skrev i går under den første kjøpekontrakten på Gismarvik. Til v. Helge Grini Johansen og til høyre Gunnar Stakkestad som leder arbeidet med næringsparken.

Adm.dir. Arne Haldorsen i Ølen Betong skrev i går under den første kjøpekontrakten på Gismarvik. Til v. Helge Grini Johansen og til høyre Gunnar Stakkestad som leder arbeidet med næringsparken.

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Saken er biff. I går kom gjennomslaget som industriutviklerne i Haugaland næringspark på Gismarvik har jobbet hardt for – de første kontraktene om etablering ble undertegnet.

DEL

HAUGESUND: – Vi vil bygge en ferdigbetongfabrikk og skal in-vestere 20 millioner, forteller administrerende direktør i Ølen Betong, Arne Haldorsen.

I tillegg til ti dekar til denne fabrikken, har Ølen Betonggruppen sikret seg opsjon på ytterligere 25 dekar til et eventuelt framtidig forbrenningsanlegg.

Gjennom Haugaland Gjenvinning, som eies av Ølen Betonggruppen, gjenvinner de årlig 90 prosent av 30.000 tonn industriavfall. Resten må de sende til forbrenning i Sverige.

Derfor er Ølen Betonggruppen interessert i å samarbeide med andre om et forbrenningsanlegg på Gismarvik.

– Etter 2009 er det forbudt å deponere husholdningsavfall. Vårt håp er at miljøselskapene HIM og SIM, samt andre kommuner og private, vil samar- beide med oss om et anlegg som kan levere varme og strøm til selskapene som vil etablere seg på Gismarvik, sier Haldorsen.

Flere blir med

Etter det Haugesunds Avis forstår, kan selskap som Haugaland Kraft, Østfold Energi eller andre, være aktuelle som partnere i et slikt anlegg på Gismarvik.

Anlegget er kostnadsregnet til rundt 250 millioner kroner – halve prisen av det omstridte anlegget på Spanne.

– Vi håper på et spleiselag som løser utfordringene både for industriavfall og husholdningsavfall på Haugalandet, sier Haldorsen. Og nøkkelen er samarbeid.

To fabrikker

I 22 år har Ølen Betong hatt en ferdigbetongfabrikk på Susort. Det vil de fortsatt ha:

– Vi trodde vi skulle være der i ti år. Nå skriver vi 22 år og planene framover på Kårstø-anleggene er så omfattende at vår fabrikk på Susort ikke har kapasitet til dette pluss T-forbindelse og store veiprosjekt som kommer i forbindelse med bomringen på Haugalandet.

Optimist

– Jeg har bodd på Haugalandet i 36 år. Nå ser jeg starten for store prosjekter og storstilt vei- og tunnelbygging de nærmeste ti årene, sier Haldorsen. Han tror på en lys framtid for Haugaland næringspark.

Men Haldorsen understreker at alle deres prosjekter på Gismarvik er under forutsetning av at politikerne får T-forbindelsen i havn. Den er alfa og omega.

– Vi som jobber med ferdigbetong og elementer, rør og kummer, må alltid være tidlig ute.

– På Melkøya var vi på plass et år før og nå er vi vel et år før utbyggingen (Shtokman) på plass i Murmansk. Alle trenger betong, rør og kummer og vi satser alt på å være i posisjon, forklarer Haldorsen.

Samarbeid

Dessuten fungerer samarbeidet over kommunegrensene – ikke minst mellom næringsparken på Gismarvik og Karmøy industripark på Håvik glimrende.

– Vi har konsentrert oss om å utvikle Gismarvik mens vi venter på en K6-avgjørelse på Karmøy, sier prosjektleder i samarbeidsselskapet mellom Hydro og Haugaland Kraft, Nordvegen Utvikling, Helge Grini Johansen.

– Vi har tre firma som står klare til å signere etableringskontrakt på Karmøy så fort K6-utbyggingen på Hydro Karmøy er klar, legger han til.

Flere på vei

Grini Johansen sier at A Clean World A/S (ACW) også har gitt beskjed om at de kjøper en stor tomt på Gismarvik så fort de får avklart avsetningen av all dampen fra dette forbrenningsanlegget.

– Naturgass trenger store mengder damp for å fange CO2 fra sitt gasskraftverk. Så snart ACW har en avtale med kunde for dampen, kjøper de et areal på 40 dekar, pluss opsjon på ytterligere 40 dekar, på Gismarvik.

Enorme områder

Næringsparkene på Gismarvik og Håvik er til sammen på over 6.000 kvadratmeter (betydelig større enn Forus).

Gunnar Stakkestad, adm.dir. i Haugaland næringspark på Gismarvik, forteller at ytter- ligere to firma, et regionalt og et nasjonalt, forhandler om til sammen 35 dekar på Gismarvik.

– Og kommer kullkraftverket, med 99 prosents CO2-rensing og en produksjon på inntil 6 TWh, snakker vi om en virkelig arealsluker på Gismarvik – ca. 700 dekar. Men dette blir tidligst realisert i 2015–2020, legger Stakkestad til.

Han gleder seg over det regionale samarbeidet om de store industriparkene og tror at ny-hetene om nyetableringer vil komme raskt i månedene som kommer.

Artikkeltags