Kraftsalve fra NHO før lønnsoppgjøret

NHOs forhandlingsgeneral Stein Lier-Hansen kom med en ny advarsel om et svært magert lønnsoppgjør da han fredag møtte pressen i Oslo.

NHOs forhandlingsgeneral Stein Lier-Hansen kom med en ny advarsel om et svært magert lønnsoppgjør da han fredag møtte pressen i Oslo. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Alt før samtalene har startet, garanterer NHOs forhandlingsgeneral Stein Lier-Hansen at årets lønnsoppgjør ender med reallønnsnedgang.

DEL

OSLO: – Det blir reallønnsnedgang, garantert. Det er ikke snakk om at det blir noen årslønnsvekst basert på frontfaget på 2,5 prosent. Det er på tide, sier Lier-Hansen.

– Vi har altfor bra kjøpekraft i dette landet. Kjøpekraften skal ikke økes, det er helt krystallklart, slo han fast på et presseseminar hos NHO fredag.

LO krever for sin del sikring av medlemmenes kjøpekraft.

Arbeidsgiverforeningen Norsk Industri, hvor Lier-Hansen er sjef, og LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, innleder årets hovedoppgjør tirsdag.

«Altfor bra kjøpekraft»

Svakere vekst, økt ledighet og et kraftig svekket bytteforhold er bakteppet for at NHO hamrer inn budskapet om at årets oppgjør må bli «ytterst moderat» og bidra til omstillingsevne og konkurransekraft.

I praksis betyr «ytterst moderat» 0 i sentrale tillegg, og at eventuell lønnsevne i bedriftene må tas ut lokalt, ifølge Lier-Hansen. Teknisk beregningsutvalg har anslått en prisvekst på 2,5 i år. Som kjent «spiser» prisveksten av lønnsveksten partene enes om i forhandlingene.

– Ingenting hadde gledet meg mer om vi hadde sett 1-tallet, sier Lier-Hansen.

Han viser til at alle krav som har økonomiske følger for bedriftene, vil bli avvist.

– Jeg tror dette er godt forstått også i Fellesforbundet, sier NHO-toppen.

Nei til pensjon

I vinter har det vært stor diskusjon om hvorvidt pensjon skal tas opp i årets hovedoppgjør. NHO gjentok fredag sin holdning:

– Pensjonsspørsmålet hører ikke hjemme i tariffoppgjør overhodet, og spesielt ikke i forbundsvise oppgjør, sier Lier-Hansen.

Han viste til problemer med å se helheten i hvordan man bør legge om pensjonssystemet og gjøre det mer bærekraftig i løpet av noen hektiske forhandlingsdager.

Lier-Hansen understreker også at Stortinget skal se på pensjonsspørsmål i 2017, og at LO og NHO gjerne kan diskutere pensjon i fredstid, altså utenfor oppgjørene.

– Uansett hvilke krav som fremmes vedrørende pensjon, vil de bli avvist, sier Norsk Industri-sjefen.

NHO varsler også at det ikke er aktuelt å forhandle ned årstimetallet eller inngå nye bestemmelser om lønnsgarantinivåer. Arbeidsgiversiden vil også fremme enkelte motkrav, som en mer fleksibel definisjon av hva som er normalarbeidstid.

Bytteforhold snudd

NHO mener Norge ikke lenger har råd til høyere lønnsvekst enn andre land. Årsaken er at bytteforholdet ikke lenger er på langt nær så gunstig som de siste årene for Norge.

– Grunnlaget for vår særnorske lønnsvekst er borte, sier NHOs avdelingsdirektør for arbeidsmarked, Torill Lødemel.

Bytteforholdet er forholdet mellom eksportpriser og importpriser. Norge kom svært godt ut av dette regnestykket mens oljeprisen var høy, men dette er nå endret med oljeprisens kraftige fall.

Lødemel minnet om at norsk ledighet i fjor lå på 4,4 prosent, mens veksten i økonomien nådde 1 prosent. Oljeprisfallet har blitt forsterket i Norge av et ventet fall i oljeinvesteringene.

Den svekkede kronen har bedret situasjonen for norsk industri, men Lier-Hansen kaller valutakursen en «utro tjener». Han viser til at kronekursen kan svinge raskt.

Fakta om lønnsoppgjøret

* Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men også at tariffavtalene skal revideres.

* Privat sektor innleder lønnsoppgjøret, mens staten leder an i de etterfølgende forhandlingene i offentlig sektor.

* LO har bestemt at oppgjøret skal være forbundsvist og at Fellesforbundet innleder.

* Den økonomiske rammen som Fellesforbundet eventuelt blir enige med motparten Norsk Industri om, vil i tråd med frontfagsmodellen legge føringer for de andre oppgjørene i offentlig og privat sektor.

* Frontfagsmodellen ble lansert i 1966 av daværende SSB-direktør Odd Aukrust. Hans doktrine var at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler. (©NTB)

Artikkeltags