HAUGESUND: Haugaland tingrett har torsdag dømt organisasjonen SOS Rasisme til å betale tilbake 9.708.501 kroner til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).
Retten har også tilkjent LNU saksomkostningene på 819.297 kroner, slik at totalbeløpet SOS Rasisme må betale er 10,5 millioner kroner.
Dommer Svein Åge Skålnes konkluderer ved flere anledninger i den 37 sider lange dommen at SOS Rasisme primære mål var å kunne presentere et så høyt medlemstall som mulig, slik at de fikk tildelt midler.
Organisasjonen blir også kritisert for å være udemokratisk.
Underlig medlemsverving
- Bevisføringen har vist at det kun er en håndfull personersom går igjen i de sentrale ledd i organisasjonen og i de større lokallagene. Det er bekymringsfullt at de aller fleste som organisasjonen definerer som medlemmer i realiteten er fratatt muligheten til å påvirke beslutninger i organisasjonen. Dette kommer særlig klart fram på måten medlemmene registreres på, står det i dommen.
Når det gjelder måten å verve medlemmer på, skriver Skålnes:
- Retten sitter tilbake med et klart inntrykk av at det som lå bak både organisasjonens tolking av regelverket, instruksene ved verving og registreringen av medlemmer, var styrt av behovet for å få et så høyt medlemstall som mulig. Målet må derfor ha vært å få mest mulig uttelling fra ulike støtteordninger, der støtten økte i takt med antallet tellende medlemmer. Fokuset på størrelsen på tilskuddene har derfor gått på bekostning av kravet om å gi riktige opplysninger, står det i dommen.
Skålnes understreker at SOS Rasisme også er medlem i LNU, og således har vært med på å vedta retningslinjene for tildeling av penger.
Burde undersøkt bedre
Når det gjelder hvem som var medlem i organisasjonen, viser dommen til LNUs retningslinjer, der det står at "med tellende medlem menes en person som per 31.desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år og individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon. Medlemmet skal ha betalt kontingent for grunnlagsåret".
- Den tolkingen av regelverket SOS Rasisme har framført i saken, framstår som så søkt at retten har vanskelig for å tro at organisasjonen virkelig har ment at deres tolking av reglene kunne være holdbar, skriver Skålnes.
Retten ser at enkelte søknadsskjema har vært utfylt på en måte som har vært vanskelig å tyde. Likevel:
- Det er imidlertid helt klart SOS Rasisme sitt ansvar å sørge for at det er reelle personer, som fyller kravene som tellende medlemmer, som føres inn i medlemsregisteret, står det i dommen.