Ny haukelivei kan komme raskere

Kolonne: Stengt fjellovergang og kolonnekjøring over Haukelifjell er et stort problem for trafikanter som kjører E 134 mellom øst og vest. Arkivfoto: Knut Stian Leirvik

Kolonne: Stengt fjellovergang og kolonnekjøring over Haukelifjell er et stort problem for trafikanter som kjører E 134 mellom øst og vest. Arkivfoto: Knut Stian Leirvik

Artikkelen er over 4 år gammel

Regjeringen peker på E 134 over Haukeli som ett av fire nye prosjekt som vurderes i det nye veiselskapet som ble lansert tirsdag.

DEL

SAMFERDSEL: Da regjeringen tirsdag formiddag lanserte sitt nye veiselskap, var to tunneler mellom Seljestad og Vågsli ett av fire store veiprosjekt samferdselsministeren trakk opp av hatten. 

Veiselskapet skal ifølge regjeringen sørge for at veiutbygging i Norge blir bedre planlagt, billigere og mer effektivt gjennomført. Offentlig-privat-samarbeid (OPS), færre bomselskap og færre bommer er sentrale grep i regjeringens mirakelkur for veiutbygging.

Høyre, Frp, KrF og Venstre er blitt enige om at fire prosjekter skal vurderes som egne OPS-prosjekter. E 134 kommer i tillegg til de tre som allerede er varslet i budsjettet for 2015.

- Dette er nok et viktig steg for at E134 Haukelivegen skal bli bedre og at tunnelene som ligger inne i Nasjonal transportplan kan ha byggestart raskere, ha kortere byggetid og at hele strekningen sees under ett, melder stortingspolitikerne Arve Kambe (H), Bente Thorsen (Frp), Geir Toskedal (KrF) og Iselin Nybø (V) til Haugesunds Avis.

Tror på byggestart i 2016/17

Så var det tidsaspektet da. Hvor langt fram i tid snakker vi til byggestart, og når er kan tunnelen åpnes for trafikk?

I dag ligger E 134 Haukelivegen inne i Nasjonal Transportplan (NTP) med oppstart i 2017. NTP ble vedtatt i 2013. Som alltid med NTP, er prosjektene som ikke kommer med i første fireårsperiode svært usikre.

Samtidig skal regjeringen snart ta stilling til hvilke(n) hovedfartsåre det skal satses på mellom øst og vest. Vegvesenet anbefaler E 134 som en av to hovedveier. Mye tyder på at regjeringen også går for den anbefalingen.

- Dette lover godt for E134 når regjeringen skal velge hovedforbindelse øst-vest senere i år, sier Arve Kambe.

- Når ser du for deg byggestart etter dagens nyhet?

- For den første tunnelen, mellom Seljestad og Røldal, ser jeg det som realistisk med byggestart 2016 eller 2017. Reguleringsplanarbeid og kvalitietssikring vil pågå i cirka ett år. Når E 134 Haukelivegen pekes på i det nye OPS-selskapet, skal arbeidet kunne komme raskt igang etter vedtatt plan, sier Kambe til Haugesunds Avis.

Lenger fram for Haukelitunnel

Ny tunnel fra utkanten av Røldal til Vågsli ligger litt lenger fram i tid.

- Den strekningen ligger litt lenger bak planmessig, men hele poenget med OPS-selskapet er at vi skal få til en mer helhetlig veiutbygging. For meg er det naturlig at hele E 134 Haukelivegen skal være ett prosjekt, og dermed er også den siste delen nærmere i tid etter dagens nyhet, mener Kambe.

Høyre-politikeren mener dagens budskap slår all tvil til side om regjeringen kommer til å satse på E 134 som en av to hovedveier mellom øs og vest.

Jubel fra V, Frp og KrF

Frp og Karmøys Bente Thorsen mener dette er en gledens dag.

- For FrP har det vært en årelang kampsak å få på plass et finansieringssystem som sikrer at veiprosjekter kan bygges sammenhengende, dette vil gi mer vei for pengene. Nå kan vi endelig levere, til beste for bilistene. Dette er en gledens dag og jeg er stolt over å få lov til å være med på denne satsingen, sier Bente Thorsen.

En annen karmøybu, KrFs Geir Toskedal, er glad for at det nå lanseres en ny måte å gjennomføre veiutbygging.

- OPS er først og fremst en gjennomføringsstrategi for å bygge veg, framhever Toskedal.

Venstrs Rogaland-representant, Iseliv Nybø tror prioriteringen av Haukeli vil merkes når viktige budsjett og planer legges fram.

- Våre prioriteringer nå kommer til å gi klare føringer for fremtidige statsbudsjett og neste Nasjonal transportplan sier Iselin Nybø.

Det nye OPS-selskapet

Vår lokale kvartet på Stortinget har listet opp en del punkter som forklarer hvordan offentlig-privat-samarbeid om veiutbygging skal fungere:

• De aktuelle veistrekningene vil være lange og sammenhengende, med prosjekter i størrelsesorden tre- til åtte milliarder kroner.

• Prosjektene finansieres over statsbudsjettet i takt med aktiviteten i byggeprosjektene

• Hoveddelen av oppgjøret for utbyggingskostnaden utbetales til OPS-selskapet når anlegget er ferdigstilt.

• En mindre andel av utbyggingskostnaden, samt oppgjør for drift og vedlikehold, fordeles utover i kontraktsperioden som i regelen blir på 25 år.

• Det er en omfattende og krevende anskaffelsesprosess knyttet til OPS-prosjekter. Dette betyr at prosjektene bør ha et visst omfang.

• For å sikre OPS-selskapet nok handlingsrom bør derfor prosjektering overlates til selskapet. Dette handlingsrommet er også viktig for å sikre utbyggeren mulighet til å gjøre levetidsvurderinger for drift og vedlikehold av prosjektet i kontraktsperioden.

• Antallet veiprosjekter som settes i gang som OPS, må ikke bli for stort. De fleste veger som skal bygges i Norge skal ikke bygges etter denne modellen.

• De prosjektene som vurderes som OPS-prosjekter må derfor være på et stadium i planprosessen, hvor en har nok tid til å forberede OPS-prosessen, parallelt med den ordinære planprosessen for prosjektet.

• De omtalte prosjektene er alle på tidlige stadier i planleggingen. Dermed er ikke alle risikoer ved prosjektet kjent, og dermed må det vurderes nærmere. Strekningene innehar imidlertid de viktigste karakteristikkene for å kunne være gode OPS-prosjekter. Å bli vurdert er første steg for at det velges som gjennomføringsstrategi. 

Artikkeltags