BERGENSAVISEN: Den dramatiske natten ligger flere døgn bak i tid for tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland.
Fredag ettermiddag tar han imot pressen på Haukeland sykehus, der han fortsatt er pasient.
– Familien ville egentlig ikke at jeg skulle gjøre dette, men hvis fok kan lære noe av dette, så ville jeg stille, sier han.
– Det legene sier til meg er at jeg har vært gjennom en ekstrem påkjenning. De kaller det en nærdrukningsulykke. Et vanlig menneske ville ikke klart dette. Men de sier jeg er fysisk og psykisk sterk. Det som berget meg, var at jeg klarte å være rolig og rasjonell i hodet da ulykken først var ute.
Han forklarer at han gled på rekken da han skulle ta ned noe tau.
– Føttene datt under meg, sier han.
Det verste valget
Han prøvde å klamre seg fast, men det kom bølger mot ham.
– Hele underkroppen kom under vann. Jeg hang etter båten med begge nevene. Men båten er høy. Sjøstøvlene var tunge som bly. Jeg visste at det var noen trappetrinn i akterenden av båten, så jeg prøvde å hale meg rundt. Propellen gikk jo, så jeg måtte være forsiktig, sier han.
Samttdig var det en god del bølger. Han kom seg rundt, men klarte ikke å få tak i trappetrinnene.
– Da måtte jeg ta det verste valget jeg har vært med på. Båten gikk sakte ut fra land. Jeg tenkte: Det er bedre å slippe for tidlig enn for sent. Jeg måtte satse på at jeg klarte å svømme på land.
– Hvor langt var du fra land da?
– Jeg var 30-35 meter fra land. Men da jeg slapp båten, så jeg at det var voldsom sjø og strøm. Da måtte tenke fort: Skal jeg settte kurs mot det nærmeste landet? Eller skal jeg drive med strømmen og vinden, og prøve og komme inn mot land 500 meter lengre nord?
Han endte opp med det siste valget.
– Jeg tok av meg jakke, gummistøvler og alt.
La seg i vannet som en tømmerstokk
Han valgte å ikke ta på seg redningsvest for å kunne svømme bedre.
– Jeg måtte prøve å overleve.
Dermed la han ut på den livsfarlige svømmeturen nordover. Han fikk god bruk svømmetreningen han har hatt gjennom årene.
– Det var havsjø. Da bryter det på toppene. Jeg brukte en annen slags svømmeteknikk jeg har lært meg. Jeg kaller det padlesvømming. Vinden og strømmen tok kroppen og jeg padlet mot land med armene. Jeg lå på ryggen og padlet fremover. Det berget meg.
– Trodde du dette var slutten?
Stangeland blir emosjonell før han svarer:
– Jeg tenkte at dette kunne være slutten, men da fikk jeg også noen uante krefter. Det verste var da jeg kom helt mot land. Da hadde jeg ikke krefter igjen og jeg var nedkjølt. Jeg la meg som en tømmerstokk og lot bølgene gjøre jobben. Etter tre, fire bølger, kom jeg meg på land.
Der tilbragte han natten, sterkt nedkjølt.
Han var i sjøen i til sammen i en time og ti minutter.
Dagen etter ble han reddet.