Hvert fjerde drapsoffer er en kvinne som blir drept av mannen, kjæresten eller eksen

Av

I åtte av 27 drapssaker i fjor ble kvinner drept av menn de hadde eller hadde hatt et forhold til. Men det er ikke farlig å være kvinne i Norge, mener forsker.

DEL

DRAP: – Det er ikke farlig å være kvinne i Norge. Når drap i nære relasjoner utgjør en større andel på statistikken, så er det et tegn på at det færre menn som dreper andre menn her enn i andre land, sier drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Bergen til NTB.

Senest i romjula politiet fikk politiet i Sarpsborg nødmelding om at en mann i 30-årene hadde tatt livet av kona si. Drapet føyer seg inn i rekken av sju andre saker i 2018, der kvinner er blitt drept av en mann de har eller har hatt en kjærlighetsrelasjon til.

Ottesen poengterer at på andre lands drapsstatistikker er det langt flere drap som settes i sammenheng med samfunnenes øvrige kriminalitet og den kriminelle livsstilen til de involverte. Norge har en relativt liten andel slike drap – der menn som oftest dreper andre menn – noe Ottesen mener skyldes at vi har generelt lite kriminalitet i her i landet.

NTBs kartlegging viser at det ifølge politiet ble begått 26 drap i 2018, i tillegg til to saker der siktelsen gjelder grov kroppsskade med døden til følge. Det er omtrent på samme nivå som i 2017, da politiet startet etterforskning i 26 drapssaker og fire saker som omfattet dødelig vold.

Få menn som dreper menn

– Det var som ventet få drap i Norge også i fjor, slik det har vært i flere tiår. Det skyldes først og fremst at vi i Norge har små sosiale forskjeller og gode muligheter for sosial mobilitet, sier Ottesen.

Menn utgjorde 13 av drapsofrene i 2018, kvinner ti og de resterende fem var barn. Bare én av gjerningspersonene var kvinner, 27 av dem var menn. I to av sakene var gjerningspersonen under 18 år. Kniv var det vanligste drapsvåpenet, og ble brukt i ni av sakene, mens i åtte av dem var dødsårsaken skader som følge av grov vold. Fem av drapene i 2018 ble begått med skytevåpen.

– Vi har ikke den type konflikter vi ser i andre land, vi klarer oss godt gjennom livskriser og vi forholder oss godt til loven. Vi har dessuten sett i Norge at det er en større andel av dem som dreper som har en psykisk lidelse, sier Ottesen.

Flere av drapene i fjor ble begått av personer som ble diagnostisert som psykotiske – som asylsøkeren som begikk knivdrapet på 17 år gamle Håvard Pedersen i Vadsø. Aktor ba i sin prosedyre om at den 20 år gamle pakistaneren blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

Mannen, kjæresten eller eksen

En av de mest omtalte drapssakene i 2018, var drapet på den 36 år gamle tobarnsmoren Janne Jemtland i Brumunddal i Hedmark. To uker etter at hun forsvant, i romjula 2017, ble hun funnet med et kulehull midt i pannen, dumpet i Glomma med et 38 kilos lastebilbatteri festet til kroppen.

Hennes drøyt ti år eldre ektemann ble rett før jul dømt for drapet. Retten fant at han skjøt kona og at motivet mest sannsynlig har sammenheng med at hun ville forlate ham.

– Sårbare menn dreper når de opplever at de er i en så ekstrem situasjon at de må gå ekstreme handlinger for komme seg ut av den. For menn er det ofte livskriser som samlivsbrudd, at de sliter økonomisk eller at de mister jobb og anseelse som utløser drap, sier Ottesen.

Trass all medieoppmerksomheten mener hun Jemtland-saken ikke skiller seg spesielt fra andre saken der kvinner blir drept av ektemann, kjærester eller ekser. Mellom 2008 og 2017 er 81 kvinner og menn drept av en daværende eller tidligere partner – 69 kvinner og tolv menn.

Også i en slik kontekst er 2018 for et normalår å regne.

– Det er urealistisk å ha en nullvisjon når det gjelder drap. Grunnen til at vi har så få drap, er at vi har gjort det vi kan på et samfunnsnivå. For å redusere antall drap ytterligere, må vi ned på individnivå. Da må samfunnets behov for ikke å ha drap balanseres mot individets rett til frihet, sier Ottesen.

Artikkeltags