Nekter å la isbreen trekke seg tilbake

GIR IKKE OPP: Selv om isbreen på Folgefonna har trukket seg tilbake håper skisenteret Fonna Glacier ski resort de kan sikre fremtidens sesonger ved å rulle ut en duk over snøen for å forsinke snøsmeltingen. Foto: Fonna Glacier ski resort

GIR IKKE OPP: Selv om isbreen på Folgefonna har trukket seg tilbake håper skisenteret Fonna Glacier ski resort de kan sikre fremtidens sesonger ved å rulle ut en duk over snøen for å forsinke snøsmeltingen. Foto: Fonna Glacier ski resort

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Skisenteret på Folgefonna tar grep for å sikre sommersesongen. En 16 000 kvadratmeter stor UV-duk skal forlenge sesongen og sikre driften de neste årene.

DEL

HARDANGER FOLKEBLAD: – Vi skulle hatt godt over det dobbelte ideelt sett, men det er mye arbeid med å legge den ut og sørge for at den blir liggende, sier daglig leder i Fonna Glacier ski resort, Andreas Skogseth.

For å bevare snøen lengst mulig har skisenteret tatt i bruk en UV-reflekterende duk.

Duken har vært i bruk siden 2015 og Skogseth er åpen om at dette trolig har reddet årets sommersesong etter en noe snøfattig vinter.

Les også: Har snødd ned i vinter

Les også:

Brattere og mer fjell

– Vi ser at isbreen smelter og trekker seg tilbake. Profilen på breen endrer seg, det blir brattere og mer fjell kommer frem. Vi ønsker å motvirke dette, sier han.

Prosjektet med å motvirke isbreens tilbaketrekking kjører de på egenhånd uten støtte av noe slag, og duken ligger ute fra mai til slutten av august. På den måten håper de å kunne bevare årets snø frem til neste vinters snø legger seg på toppen. For å legge ut den svære duken har selskapet konstruert et redskap som festes til tråkkemaskinen og som deretter ruller ut de seks meter brede dukene. Flere hundre sandsekker hindrer duken fra å blåse bort.

– Vi har hatt noen uheldige opplevelser der duken har flydd vekk, men det kommer seg og vi lærer, humrer Skogseth.

– Hvor viktig er dette prosjektet for driften av skisenteret?

– Du kan si at vi kom i gang med dette i «grevens tid». Hadde vi ikke hatt duk på eller spart snøen fra i fjor så hadde det sett skummelt ut for denne sesongen. Dette er et viktig arbeid om det skal drives skisenter her fremover, sier han.

Du kan si at vi kom i gang med dette i «grevens tid»

Anderas Skogseth

Lærte fra Alpene

Skisenteret bruker mye tid på å samle snø både vinter og sommer. Duken gjør at en sparer seg for arbeid og at maskinene istedenfor kan samle snø fra andre områder.

Skogseth har selv vært i Alpene for å lære om teknikken med bruk av duk. Også der trekker isbreene seg tilbake, noe som har skapt bekymring i turistnæringen. Hele regioner i mange europeiske land er helt avhengig av at skianleggene er i drift.

– Der nede tar de dette virkelig seriøst, sier Skogseth.

Professor ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, Jostein Bakke, synes prosjektet virker fornuftig og tror den store duken vil gjøre det lettere å sikre drift av skisenteret på Folgefonna. Men han er samtidig klar på at den ikke kan motvirke tilbaketrekkingen av breen.

– Det en UV-duk gjør er at den hindrer smeltingen, men man klarer ikke å bygge opp is. Isen på en bre blir laget på toppen og det tar rundt 12-20 år før gammel snø blir til is. Da skjer det en snømetamorfose hvor snøkrystaller blir til iskrystaller. Om de skal klare det så må man komme opp på en overlagring som gjør det mulig og i tillegg er man avhengig av tyngekraften ned i dalsystemene, sier han.

Bakke mener imidlertid det er fornuftig for et skisenter å lagre snø på denne måten og på den måten «forsinke» snøsmeltingen.

– Det har de siste 20 årene vært en sammenhengende tilbaketrekking av isen på Folgefonna, helt siden 1997. Noen av brearmene i søndre del har trukket seg raskest tilbake av alle breer i hele landet, sier Bakke.

Han har vært med på et eksperiment hvor de har brukt FNs klimapanel sitt fremtidsscenario og funnet ut at hele brearmen hvor skisenteret ligger vil være helt borte om 30-40 år. Bakke anslår at selve breen vil overleve i 120-130 år, men understreker at det er stor usikkerhet ved slike anslag.

– Det som taler for breen sin fordel er at den er nordvendt og at vinden blåser masse snø inn i bakken. Den breen har faktisk vært veldig stabil de siste 20-30 årene, og har ikke trukket seg så mye tilbake. Den har blitt tynnere og brattere, men mindre enn andre plasser, sier Bakke.

Professoren, som har vært med på en rekke prosjekter og analyser av breen på Folgefonna, peker på at klimaforandringene har ført til en del svært varme høster. Selv om dette kan være tilfeldig, så påvirker det isbreåret slik at smelteperioden blir lengre.

– Hvilke konsekvenser kan det ha at breen her inne forsvinner?

– Du får blant annet en endring av kretsløpet for avrenning av vann. Breen er viktig for hele økosystemet i Hardanger og poenget er at den tilfører ferskvann til fjorden. Dette er viktig for sirkulasjonen i fjorden som drar inn vann fra Atlanterhavet, og dette påvirker livet langs vassdragene men også på land. Det har også påvirkning for turistnæringen, spesielt det visuelle med at breen ikke er like synlig. Globalt betyr det også at havnivået vil øke med om lag 30 centimeter. Det høres ikke så mye ut og det har ikke så store konsekvenser i Hardanger kanskje, men for eksempel for Bangladesh er det en katastrofe, sier professoren.

For øyeblikket pågår det mye forskning og analysearbeid av isbreen på Folgefonna, men hvordan ting vil utvikle seg er vanskelig for professoren å uttale seg om.

– Det er vanskelig å se inn i glasskula. Et scenario kan jo være at økende nedbør fremover fører til at isbreen kan vokse igjen, påpeker han.

Uansett, skisenteret på Folgefonna opplever at mange ønsker å bruke breen og komme opp å se på den.

– Så langt ser det lovende ut. Vi hadde godt besøk i påsken og hadde rekordbesøk i pinsen. Vi har også en rekke filmteam som kontinuerlig er her oppe, og i neste uke begynner campene som er fulltegnet. Vi har aldri hatt så mange bookinger her før noen sinne, sier Andreas Skogseth.

En rekke alpinlandslag er også på breen i år, blant annet to tyske lag og flere engelske lag var på plass i forrige uke.

– Det ser lyst ut og dette er stort sett nye kunder for oss, sier Skogseth som nå håper været snart vil bedre seg.

Artikkeltags