Vil ha slutt på dette

Av

Med skyhøye besøkstall til Trolltunga, har også nødmeldingene skutt i været. Nå tar Odda kommune grep.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Haugesunds Avis digitalt i 5 uker for 5 kr!

ODDA: – Det var ganske hektisk i helgen, med mye aktivitet knyttet til Trolltunga, forteller lensmann Terje Kvalvik i Hardanger.

I politiloggen leter han frem tre ulike hendelser fra fredag, lørdag og søndag. Først slo en kvinne hodet på vei ned fra Trolltunga. Hun var forvirret, og visste ikke helt hvor hun var. Dette resulterte i et ambulanseoppdrag.

Dagen etter kom en bekymringsmelding klokken 2201, men de omhandlede personene kom til rette av seg selv. Søndag knekte en kvinne håndleddet. Hun hadde gått tre-fire kilometer fra toppen, og hadde cirka syv igjen. Igjen ble det et oppdrag for AMK-sentralen.

– Dette gir et lite bilde av hvordan det er på Trolltunga, sier lensmannen, som opplever at antallet henvendelser til nødetatene stiger i takt med økningen i turisme.

– Det er merkbart. Jeg har ikke statistikken i år, men det har vært en stigning i det siste, og i fjor hadde vi veldig mange redningsaksjoner der, sier lensmannen.

1400 AMK-henvendelser

Det var snakk om 22 eller 23 «mer omfattende redningsoppdrag, ifølge Rolf Bøen. Han er rådgiver i Odda kommune og forteller at det i løpet av fjoråret kom inn 1400 henvendelser til AMK-sentralen som gjaldt turen til Trolltunga.

De høye tallene skyldes en massiv vekst i antallet besøkende per år. Først 20.000, så 40.000 og i fjor var tallet rundt 70.000. I år anslår Bøen at de kan nå 100.000 besøkende, og kommunen har foretatt flere utbedringer for å gjøre en krevende tur tryggere.

– Vi har sikkerhet som førsteprioritet i alt vi holder på med, ut fra den erfaring vi gjorde oss i fjor spesielt. Vi hadde et tragisk dødsfall inne på Trolltunga, forteller han, og viser til fallulykken fra 5. september i fjor.

Da omkom en 24-årig australsk student ved Universitetet i Bergen etter at hun mistet balansen på vei ut på selve Trolltunga.

Unna kanten

I etterkant av ulykken sluttet man å markedsføre Trolltunga med bilder av personer med bena dinglende utenfor stupet, og Bøen forteller at det i år gis ny informasjon om området rundt utspringet.

LES OGSÅ: Kvinne overlevde fall i elva ved Trolltunga

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

– Dette er et farlig område å oppholde seg i. Det er uoversiktlig og rett ned, og enten en er ute på Trolltunga eller i nærheten, er det farlig å være der. Vi har nettopp utviklet ny informasjon som fokuserer på at turistene befinner seg i farlig område og gir beskjed om oppførsel en ikke ønsker. For eksempel at man setter seg ned ytterst ute på klanten for å bli tatt bilde av. I informasjonen er det et rødt kryss over slike posisjoner, forteller Bøen.

Når det gjelder de mange nødmeldingene, skyldes disse ifølge Bøen at folk undervurderer hvor vanskelig ruten er.

– En stor del av de som legger ut på turen er ikke klar over hvor tøff den er. Det er kanskje den tøffeste dagsturen for denne type masseturisme i hele Norge. Folk er i for dårlig form, er for dårlig utstyrt og lite flinke til å ta til seg næring og væske underveis. En god del meldinger kommer rett og slett av at folk går tomme og ikke orker mer, sier rådgiveren.

LES OGSÅ: Fikk problemer på vei ned fra Trolltunga

Han nevner en tur på 22 kilometer tur/retur og stigning på 700 høydemeter.

– Det er 700 meter opp, og ikke minst: ned. Etter en lang tur med brattest nedstigning i sluttfasen, er det ikke mye bremsevæske igjen i knærne på mange av turistene.

Bøen mener derfor informasjon er det viktigste elementet i forebygging av ulykker, og ønsker å gi turister godt grunnlag for planlegging.

I erkjennelsen av at ikke alle snakker engelsk, har Odda satset på utstrakt bruk av universelle symboler for å forklare hva som er passende bekledning, utstyr og hva en skal ha i sekken.

– Vi får gode tilbakemeldinger fra Innovasjon Norge, som sier vi faktisk ligger foran dem i å informere folk som er ukjent med ferdsel i norsk terreng.

Husvær i nøden

Bøen kan dessuten melde at de har lagt hundrevis av meter med trebroer over myrpartiene for å verne terreng og turister. Farlige strekninger har blitt sikret med gelendere og tau. Tilbakelagt og gjenværende kilometerantall er skiltet ved hver kilometer.

Nyeste tilskudd blir to nødbuer der man kan søke tilflukt.

LES OGSÅ: Trolltunga får nødbuer

– De skal monteres i løpet av slutten av juli og begynnelsen av august, og så flys opp, sier han. Inni finnes førstehjelpsutstyr og nok plass til å søke ly i nødstilfeller.

– De er ikke til alminnelig overnatting, men har plass til fem-seks personer som absolutt trenger en pause eller trenger hjelp. Buene skal være til hjelp når det virkelig er krise.

Uenig i risikovurderingen

Reiselivsdirektør Hans Jørgen Andersen i Reisemål Hardanger Fjord tror ikke at å sette seg ned på kanten av Trolltunga nødvendigvis er så farlig.

– Det har ikke noe enkelt svar, men jeg tror ikke det er så fryktelig farlig, og bilder som er mye verre florerer, sier Andersen.

Han mener folk setter seg ned så forsiktig at risikoen for å falle ned de flere hundre metrene ikke er så stor, og at dette er en type atferd en ikke trenger å regulere.

– Men bilder hvor folk står på hendene er livsfarlig!

Likevel har Reisemål Hardanger Fjord AS og Innovasjon Norge gått bort fra å markedsføre Trolltunga med turister på kanten av stupet.

– Og hvis TV-programmer eller reklame involverer atferd vi ikke ønsker på Trolltunga, er det noe vi prøver å unngå at blir laget. Når det er bilder i vår egen regi eller vi kan påvirke bruken, ønsker vi bilder med forsiktig oppførsel.

– Hvor mye tror dere dette vil redusere risikoatferd hos turistene?

– Svært lite.

Andersen er imidlertid enig med Bøen i at det er viktig både å sikre stien og å opplyse folk om hvor tøff en «voksen, norsk fjelltur» er.

– Mange tar informasjonen på alvor, og så er det en liten gruppe som forholder seg litt enkelt til en veldig krevende tur, og det er den siste gruppen som er utsatt. Når folk ikke kommer ned i tide og er utslitte, tror vi det handler om mennesker som har tatt litt for lett på turen, og de er vanskelige å nå, sier reiselivsdirektøren.

Mobildekningen styrket

– Mye av infoarbeidet og tilretteleggingen handler om å gjøre gapet mellom forventning og realitet mindre, og sørge for mulighet til å fange opp ting som skjer, sier han, og påpeker at kommunen i dette arbeidet har tatt en sentral rolle for å forebygge så langt det lar seg gjøre.

Andersen viser til at en nyhet av året er full mobildekning i området. Hvordan dette påvirker antallet nødmeldinger, er han usikker på.

– Hvilket utslag det har gitt, vet vi rett og slett ikke.

Også lensmann Kvalvik mener tiden ennå ikke er moden for å konkludere med effektene av dekningen.

–  Det har kommet en ny omformer, men det er litt vanskelig å oppsummere ennå. I fjor var hovedtrykket av besøkende fra midten av juli og ut septemer, sier lensmannen.

Denne saken er hentet fra Bergensavisen.

Artikkeltags