Forsørges på kreditt

Studenter bruker kredittkortet for blant annet å kjøpe inn mat. Norsk studentorganisasjon mener studiestøtten må økes.

Studenter bruker kredittkortet for blant annet å kjøpe inn mat. Norsk studentorganisasjon mener studiestøtten må økes. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene.

DEL

Seks pro­sent av unge mel­lom 18 og 29 år bru­ker kre­ditt- og/el­ler for­bruks­lån for å for­sør­ge seg. De fleste av disse er stu­den­ter, iføl­ge en ny un­der­sø­kel­se ut­ført av You­Gov på veg­ne av Nor­dea. Spe­si­elt menn pe­ker seg ut i sta­tis­tik­ken.

– Det er trist at unge må bru­ke dyre kre­dit­ter for å for­sør­ge seg selv. Spe­si­elt be­kym­rings­fullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kre­ditt­kor­tet for å dek­ke dag­lig for­bruk, sier Elin Rei­tan, for­bru­ker­øko­nom i Nor­dea, til Avi­se­nes Nyhetsbyrå (ANB).

3.000 i mi­nus

Hun me­ner at stu­die­støt­ten ikke strekker til, og at unge der­med tyr til kre­ditt­gjeld for å kom­me seg gjen­nom dagliglivet. 

– Stu­die­støt­ten har på langt nær holdt tritt med øk­nin­gen i le­ve­kost­na­de­ne, og de fær­res­te mak­ter å leve ale­ne på den­ne. Da er det lett å ty til dyre kre­dit­ter for å få det til å gå rundt. Det er trist om de unge må set­te seg i kre­ditt­kort­gjeld for å kom­me seg gjen­nom stu­di­e­ne, uttaler Elin Reitan.

Med ut­gangs­punkt i Sifos re­fe­ran­se­bud­sjett, hvor Rei­tan har lagt til ut­gif­ter til bø­ker, me­ner forbrukerøkonomen at en stu­dent går nes­ten 3000 kro­ner i mi­nus hver må­ned ba­sert på da­gens stu­die­støt­te. I dag får en stu­dent ut­be­talt 7.975 kro­ner i måneden av Lå­ne­kas­sa.

– Det­te for­ut­set­ter at stu­den­te­ne har et nøk­ternt for­bruks­ni­vå. I til­legg kom­mer and­re ut­gif­ter, som for eks­em­pel elek­tri­si­tet. Det­te drar kost­na­de­ne opp yt­ter­li­ge­re, påpeker Reitan.

Kre­ver økt støt­te

Le­der av Norsk Stu­dent­or­ga­ni­sa­sjon, Mats J. Bel­do, me­ner at un­der­sø­kel­sen vi­ser at re­gje­rin­gen må star­te ar­bei­det med å gjen­nom­fø­re en ny le­ve­kårs­un­der­sø­kel­se blant stu­den­ter.

I le­ve­kårs­un­der­sø­kel­sen fra 2010 svar­te en av fire stu­den­ter at de fikk re­gel­mes­sig øko­no­misk støt­te hjem­me­fra.

Saken fortsetter under bildet.

Forbrukerøkonom Elin Reitan tror renteoppgangen vil føre til store gjeldsproblemer for en del nordmenn.

Forbrukerøkonom Elin Reitan tror renteoppgangen vil føre til store gjeldsproblemer for en del nordmenn. Foto:

Stu­dent­or­ga­ni­sa­sjo­nen ut­før­te en lik­nen­de un­der­sø­kel­se som Nor­dea i fjor høst. Da svar­te 28 pro­sent av de spur­te at de bruk­te kre­ditt­kort el­ler for­bruks­lån til å dek­ke ba­sis­ut­gif­ter som mat, bo­lig og hel­se­tje­nes­ter.

– Det er et trist fak­tum at 28 pro­sent av stu­den­te­ne i Norge må bru­ke for­bruks­lån for å dek­ke ut­gif­te­ne sine til mat og bo­lig. Dis­se tal­le­ne un­der­byg­ger kra­vet om å øke stu­die­støt­ten til 1,5 G for­delt over 11 må­ne­der. Vi kan ikke tvin­ge stu­den­te­ne til å vel­ge mel­lom å pri­ori­te­re vekk stu­di­e­ne for jobb, el­ler å ta opp dyr kre­ditt­gjeld, me­ner Bel­do.

Drøm­me­ne kan ryke

Elin Rei­tan for­kla­rer at det er lett å mis­te kon­trol­len over for­bru­ket når man først har be­gynt å dra kre­ditt­kor­tet. Og star­ter man vok­sen­li­vet på mi­nus­si­den kan fle­re drøm­mer ryke, uten at man kan­skje var klar over det da man be­gyn­te å dra kor­tet.

– Både bo­lig- og jobb­drøm­men kan ryke. Får man en be­ta­lings­an­merk­ning, får man ikke bo­lig­lån. Du kan også få pro­ble­mer med å kapre drøm­me­job­ben da man­ge ar­beids­gi­ve­re set­ter krav til plett­fri øko­no­mis­ke van­del for at du kan bli an­satt. Du kan også få pro­ble­mer med å leie bo­lig. Og du får hel­ler ikke mo­bil­abon­ne­ment. Kon­se­kven­se­ne er med and­re ord sto­re.

Nordeas un­der­sø­kel­se ble ut­ført med web­in­ter­vju av 1.005 per­so­ner mel­lom 18 og 29 år. (ANB)

Slik får du mest ut av studielånet

  • Skaff deg over­sikt over for­bru­ket ditt og sett opp et bud­sjett.
  • Bo­sett deg uten­for by­kjer­nen, det er gjer­ne bil­li­ge­re. Det kan også være smart å byt­te bo­lig i stu­die­å­ret, da leie­pri­se­ne ­som regel er høy­est ved stu­die­start.
  • Jobb ved si­den av stu­di­e­ne. Pass på så du ikke over­sti­ger Lå­ne­kas­sens gren­se for hvor mye du kan tje­ne før du får av­kor­ting i sti­pend og lån. I 2017 er den­ne gren­sen ci­a 172.600 kro­ner om du mot­tar stu­die­støt­te for hele ka­len­der­å­ret.
  • Ta opp fullt stu­die­lån. Stu­die­lå­net er ren­te­fritt mens du stu­de­rer, og du kan få litt av­kast­ning på pen­ge­ne om du set­ter dem i ban­ken. Dess­uten kan de­ler av stu­die­lå­net bli gjort om til sti­pend ved full­ført stu­dium.
  • Smør mat­pak­ken din selv. Bru­ker du 50 kro­ner hver dag på mat, kaf­fe el­ler an­net snacks ute, så til­sva­rer det­te 18.250 kro­ner i året. Det er bil­li­ge­re å lage ma­ten selv.
  • Plan­legg dine inn­kjøp. Det er nem­lig mye å spa­re på å plan­leg­ge mat­inn­kjø­pe­ne og stor­hand­le en gang i uken, fram­for å gå i bu­tik­ken og gjø­re im­puls­kjøp dag­lig.
  • Re­du­ser mat­svin­net. Hver og en av oss kas­ter om­kring 50 kilo mat hvert år, som fint kun­ne hav­net på tal­ler­ke­nen frem­for i søp­la. Gjør en inn­sats for å re­du­se­re mat­svin­net og spar både pen­ger og mil­jø­et.
  • Søk le­ga­ter. Det kan være litt å hen­te på å søke støt­te­ord­nin­ger og le­ga­ter, og mid­le­ne kan være et godt sup­ple­ment til en skral stu­dent­øko­no­mi. I Le­gat­hånd­bo­ken og på UNIFOR fin­ner du en god over­sikt over hvil­ke le­ga­ter du kan søke.
  • Kjøp brukt el­ler få gra­tis. Det er in­gen grunn til å blak­ke seg når du skal inn­re­de stu­dent­hy­be­len.
  • Spar i BSU hvis du har til­strek­ke­lig skatt­bar inn­tekt. ­­­­­­I 2017 er den 74.650 kro­ner. (ANB)

Artikkeltags