Problemer med alarmer

Etterlyser bedring: Bonde Jan Idar Haugen i Vindafjord etterlyser et mer robust brannvarslingsanlegg som passer landbruksnæringen bedre. Arkivfoto: Grethe Nygaard

Etterlyser bedring: Bonde Jan Idar Haugen i Vindafjord etterlyser et mer robust brannvarslingsanlegg som passer landbruksnæringen bedre. Arkivfoto: Grethe Nygaard

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Lokale bønder er frustrert over stadige feilmeldinger og falske alarmer på brannvarslingsanlegg.

DEL

LANDBRUK: I en fersk undersøkelse som er utført for blant andre Rogaland Bondelag og Fylkesmannen i Rogaland, kommer det fram at et stort antall bønder i Rogaland er misfornøyd med brannvarslingsanlegget sitt.

Stadig feilmeldinger og falske alarmer er hovedgrunnen til frustrasjonen. Flere av dem som har svart på undersøkelsen forteller at de har koblet ut anlegget fordi anlegget «piper og maser».

– Jeg kjenner meg igjen i problematikken og vet at mange går rundt og kjenner på frustrasjonen, forteller Skjold-gårdbruker Jan Idar Haugen, som også er styremedlem i Rogaland Bondelag.

– Problem hele veien

Etter mange tragiske branner i landbruket, ble det for en del år siden lovpålagt for gårdsbruk på en viss størrelse å ha et brannvarslingsanlegg.

– Mitt inntrykk er at det har vært et problem med feilmeldinger og falske alarmer hele veien. Det er nok en del av bakgrunnen for at denne undersøkelsen ble iverksatt. Næringen kan ikke være tjent med at det går så langt at enkelte kobler ut anlegget for å få fred, påpeker Haugen.

– Har du fått noen forklaring på at anleggene ikke ser ut til å fungere som de skal?

– Installatøren kjenner til problemet. Det er ikke lett å kombinere den slags mekanikk og landbruk. I våre driftsbygninger er det mye støv, skit, damp og ammoniakk, for eksempel. Et mer robust og driftssikkert anlegg er det som må til, tror jeg, sier Haugen.

– Mest i starten

Morten Dale, leder i Karmøy Bondelag, kjenner også til problemstillingen.

– Spesielt i starten var det mange som registrerte mye feil med anlegget, men mitt inntrykk er at problemene har avtatt nå de siste årene, sier Dale. Det er Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) som har utført e-post-undersøkelsen, som ble sendt til 1.515 gårdbrukere i Rogaland. 614 svarte. Over hundre av dem som svarte er fra Vindafjord, mens rundt 40 Tysvær-bønder og cirka 30 fra Karmøy svarte.

Mer enn 60 prosent av de 614 svarte at de er plaget med gjentatte feilmeldinger. Én av tre svarte at de er svært misfornøyd med anlegget sitt. Det er spesielt dem som fikk installert anlegg fra 2004 til 2008 som er mest misfornøyd. 38 av respondentene svarte at de hadde hatt branntilløp på gården. Åtte av dem svarte at brannvarslingsanlegget ikke fungerte.

Produsenten forklarer

76 prosent av dem som svarte i undersøkelsen bruker varslingsanlegget til sikkerhetsselskapet Elotec. Elotec er en totalleverandør innen alarm- og overvåkingssystemer og har kunder i hele Skandinavia og Tyskland.

– Vi er veldig lei for at vi har misfornøyde brukere av våre alarmanlegg. Undersøkelsen gir et helt annet bilde enn det vi selv har opplevd i møte med gårdbrukere på ulike messer og tilstelninger rundt om i landet, sier daglig leder i Elotec, Jan Kleven.

Han sier at Elotec ønsker at alle som har problemer med sine alarmanlegg tar kontakt gjennom sin installatør forhjelp. Kleven påpeker at rapporten viser at Elotec har færrest falske alarmer av dagens godkjente leverandører.

– Vi har derimot flest servicemeldinger, noe som gjenspeiler anleggenes sikkerhet og evne til å avdekke potensielle problemer ved installasjonen. Våre kunder, som er installatørene, har igjennom årene blitt meget dyktige til å prosjektere, tilpasse og vedlikeholde anleggene, mener Kleven.

– Det er ikke feil

Kravene til landbruket skjerpes og Kleven forklarer at dagens anlegg må følge en rekke europeiske krav for varsling.

– Eksempelvis batteriskifte, filterskifte, tette rør osv. Det som gjør at mange brukere kan oppfatte dette som en ulempe, er at slike beskjeder i henhold til regelverk må varsles akustisk og ikke kan resettes før for eksempel filter er rengjort.

Kleven sier at de fleste av deres kunder nå er blitt vant til dette og utfører vedlikehold på en måte som forhindrer disse alarmene.

– Rapporten kaller dette «feil», men det er snarere et varsel om at anlegget vil kunne få redusert funksjon om det ikke utføres tiltak, og i verste fall kan det ende med at systemet ikke virker som det skal ved et branntilfelle, påpeker Elotec-sjefen.

– Vi ønsker å komme i kontakt med dem som har plager, da alarmanleggene er utviklet og testet spesielt med henblikk på å tåle ekstreme forhold med både støv, fukt og ammoniakk.

Artikkeltags