– Viser svakhetene ved juryordningen

Savner begrunnelse: Statsadvokat Tormod Haugnes mener det finnes klare svakheter ved den norske juryordningen. Arkivfoto: Frank Waal

Savner begrunnelse: Statsadvokat Tormod Haugnes mener det finnes klare svakheter ved den norske juryordningen. Arkivfoto: Frank Waal

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kvinnen (42) som i tingretten ble dømt til ni års fengsel for drapet på Gunnar Korneliussen ble onsdag frifunnet i lagmannsretten.

DEL

HAUGESUND: I utgangspunktet godtok kvinnen dommen fra mars i år. Tingretten var enig i at hun hadde handlet i nødverge, men at kun de første av de i alt 25 knivstikkene gikk inn under denne bestemmelsen.

– Det viktigste for min klient var å bli trodd på at hun handlet i en nødvergesituasjon, men gikk for langt. Dommen var derfor noe hun kunne leve med, sier forsvarer Erik Lea.

Men saken sluttet ikke der. Aktor Tormod Haugnes, som hadde lagt ned påstand om 13 års fengsel, syntes dommen var for mild, og kom med innstilling om anke til lagmannsretten.

Dette sa riksadvokaten seg enig i. Forsvarer Lea svarte da med en motanke. Han ønsket full frifinnelse.

I Gulating lagmannsrett konkluderte lagretten med at kvinnen hadde handlet i nødverge. Onsdag ble hun derfor frifunnet.

– Uegnet system

Aktor Haugnes mener saken illustrerer et jurysystem som er uegnet til å behandle straffesaker.

– Juryen tar en ja- eller nei-avgjørelse. Dermed vet vi ikke hva retten bygger sin begrunnelse på. Vi vet heller ikke hvorvidt hun er blitt trodd av juryen, eller om avgjørelsen kun er et resultat av tvil, sier Haugnes, som har 25 år bak seg som statsadvokat.

Han peker også på hensynet til de etterlatte, og mangelen på informasjon overfor dem.

Kvinnens forsvarer, advokat Erik Lea, setter spørsmålstegn ved aktor Haugnes' uttalelser.

– De etterlatte er vanligvis til stede under hele behandlingen i rettsapparatet. De får like mye informasjon som de mest sentrale aktørene. Dette sørger blant andre bistandsadvokatene for. Når det da kommer en avgjørelse, som her, er det ikke sånn at de sitter uten informasjon om hva den baserer seg på. Jeg kan forstå at avgjørelsen er skuffende, men har vanskelig for å tro at den kommer som en overraskelse, sier Lea.

– Viktig å informere

Det var natt til 24. mai i fjor at hendelsen fant sted i kvinnens leilighet i Haugesund.

Kvinnen ringte selv politiet og opplyste om at hun hadde knivstukket en person.

– Helt siden den telefonsamtalen har min klient hevdet nødverge, sier Lea, som er enig i at en jurybestemmelse kan være problematisk.

– Om en av mine klienter blir vurdert skyldig av juryen, og jeg ikke kan presentere deres begrunnelse, er det klart at det er et problem, sier han.

Samtidig peker han på bistandsadvokatenes sentrale rolle i slike saker. Lea var selv bistandsadvokat for foreldrene til drepte Birgitte Tengs i Karmsund tingrett i 1996 og i lagmannsretten i 1997.

– En av mine oppgaver var da nettopp å informere hennes etterlatte underveis, slik at grunnlaget for avgjørelsen ble kommunisert og forstått, sier han.

Omstridt ordning

Den norske juryordningen har i mange år vært gjenstand for debatt.

I 2009 vurderte Høyesterett hvorvidt praksisen kunne være i strid med menneskerettighetene, nettopp fordi man ikke avgir noen begrunnelse for kjennelser.

Konklusjonen den gang var at ordningen ikke var i strid med menneskerettighetene, men behandlingen i landets øverste domstol blir stadig sett på som et tegn på at juryordningen er kontroversiell.

Advokat Lea drar fram Nokas-rettssaken som et eksempel på at begrunnelser fra juryen kan bli vanskelig.

– Man kan jo spørre hvordan lagretten skulle skrevet begrunnelser for 14 tiltalte, sier han.

Advokat Erik Leas klient ønsker ikke å uttale seg direkte til Haugesunds Avis om frifinnelsen, men lar seg sitere gjennom sin advokat. Hun forteller at:

– Følelsene mine nå er todelte. På den ene siden er jeg veldig glad og lettet for at jeg ble frifunnet. Det viktigste for meg var å bli trodd. Samtidig er jeg veldig lei meg fordi dette er en stor tragedie som jeg skal leve med resten av livet, sier hun.

Påtalemyndigheten har ikke mulighet til å anke selve skyldspørsmålet etter frifinnelsen. Den eneste muligheten de har til å anke, er dersom det er begått saksbehandlingsfeil.

– Dette er ikke noe vi leter etter, for å si det sånn. Det er heller ingenting i denne saken som foreløpig indikerer at dette blir et tema, sier aktor Tormod Haugnes.

Artikkeltags