Nå er gigantslepet endelig i gang

Video: Statoil

Artikkelen er over 1 år gammel

Det skal ta 12 dager på frakte den 70.000 tonn tunge og 320 meter høye plattformen Aasta Hansteen fra Stord til Norskehavet.

DEL

[BERGENSAVISEN]: Om de ikke holder pusten i fjorden utenfor Stord akkurat nå, så er det i alle fall med stor spenning ansatte i Statoil og alle de involverte aktørene ser på slepet av Aasta Hansteen-plattformen.

Like før klokken 08.00 startet det som antakeligvis er det største slepet siden uttauingen av Troll A i 1995 på Stord. Aasta Hansteen-plattformen raker 157 meter over havoverflaten og stikker 182 meter under havet.

– Så langt går det veldig bra. Det går ikke så fort, men vi ser at den har flyttet på seg, sier Helge Hagen, prosjektleder for subsea og marin på Aasta Hansteen-prosjektet i Statoil.

– Nydelige forhold

Han sitter torsdag formiddag i en følgebåt foran plattformen som følges av fem slepebåter.

Siden kontrakten på byggingen av den enorme plattformen ble skrevet i 2013, har man samtidig jobbet med planene for å frakte installasjonen fra Stord til Aasta Hansteen-feltet som ligger omkring 300 kilometer vest for Bodø.

– Forholdene for slepet kunne ikke vært bedre, det er nydelige forhold, og varselet for turen videre nordover ser også bra ut. Så langt går alt helt supert, og vi har gjort gode og trygge forberedelser på slepet. Vi er helt sikker på at vi har gjort det vi kan i forkant, men noe uventet kan selvsagt skje, og man er naturligvis alltid spent foran slike operasjoner, sier Hagen.

Saken fortsetter under bildet.

Helge Hagen, Statoil foran slepet av Aasta Hansteen-plattformen som skal til Nord-Norge fra Stord.

Helge Hagen, Statoil foran slepet av Aasta Hansteen-plattformen som skal til Nord-Norge fra Stord. Foto:

Fem slepebåter

Og slepet av verdens største plattform i sitt slag har selvsagt sine utfordringer.

– At turen er skal vare i 12 dager over 500 nautiske mil er selvsagt en utfordring. Men den største utfordringen er at vi har så stor dypgang, vi må passe på å ikke gå på grunn. Og når vi passerer Langenuen i ettermiddag, må vi snu plattformen for å komme under høyspentledingen som er 140 meter over havet på sitt laveste. Vi passerer så nære land som mulig, da er det omkring 20 meter mellom flammetårnet og kabelen, forklarer Hagen.

Slepet foretas av fem slepebåter, det går i 1,5 knop innaskjærs før farten kan økes til to knop etter passering av marsteinen fredag ettermiddag. Om bord på plattformen er allerede mannskapet på 98 personer i full gang med ferdigstillelse frem mot forankringen som skal skje så fort plattformen er på plass i Norskehavet. Drift på plattformen er forventet mot slutten av året.

– Vi føler oss utrolig privilegerte som får være med på dette. Det er et utrolig spennende prosjekt, sier Hagen til BA.

Aasta Hansteen-plattformen

Aasta Hansteen ble bygget i Sør-Korea og satt sammen på Stord. Understellet kom til Norge i juni 2017, plattformdekket kom i november, og den ble koblet sammen i desember.

Plattformen er 70.000 tonn tung og 320 meter høy.

Den skal i drift 300 kilometer vest for Bodø i feltet so ble funnet i 1997.

Investeringene i feltet er anslått til drøye 30 milliarder kroner.

Den er en spesialplattform, en spar-plattformen som er den første på norsk sokkel, og den største i verden.

Statoil (75 prosent), OMV (15 prosent) og ConocoPhillips (10 prosent) er operatører på feltet.

Slepet av plattformen startet fra Stord 12. april og er ventet å ta 12 dager.

Artikkeltags