Gå til sidens hovedinnhold

– Han så rett på meg

Artikkelen er over 10 år gammel

Are Tomasgard fra Odda var en av de siste som forlot Utøya før massakren – og møtte den drapssiktende idet han var på vei ut.

ODDA: Etter hvert som timene går kommer det fram stadig nye, utrolige skildringer fra Utøya. En av dem som var tett på drapssiktede Anders Behring Breivik – uten å vite hvem han sto ansikt til ansikt med, var Are Tomasgard fra Odda, tidligere AUF-er og nå Aps ordførerkandidat i Sørum kommune.

Del på Facebook

Han forteller at han hadde fulgt sønnen sin, Emil (AUF-lederen i Odda) til Utøya, et sted han ikke hadde vært før. Sønnen dro ut til Utøya i båt sammen med bl.a. Gro Harlem Brundtland ved halv ellevetiden, og hadde fine opplevelser der ute.

Etter planen skulle Are, som er leder for den nasjonale stiftelsen Vår Strøm, holde foredrag på Sørmarka fra klokken 17 til 18. Han tilbrakte derfor noen timer på Sundvollen Hotell for å jobbe, inntil han ved 15-tiden dro utover mot Utøya. Han regner med at han var ute på øya ved 16-tiden, tidsnok til å rekke foredraget på Sørmarka klokken 17.

Tok samme båt

– På veien ut får jeg beskjed om hva som har skjedd i Oslo, og ute på Utøya får jeg vite at alt programmet er avlyst. Ungdommene var da samlet i hovedsalen på øya for å bli orientert om hva som har skjedd i Oslo.

– I og med at jeg skulle kjøre Emil helt til Odda på kvelden, bli vi enig om å forlate Utøya. Vi klarte tilfeldigvis å komme oss med en båt som gikk om lag klokken 17. Dette var samme båten som drapsmannen tok ut igjen, forteller Are Tomasgard.

Da båten med far og sønn Tomasgard la til ved fastlandet, sto Anders Behring Breivik i registreringsteltet.

– Han var helt kortklipt nå

– I det vi går ut fra overbygget til båten, går han ut av registreringsteltet. Da får jeg øyekontakt med ham. Han ser rett på meg. Jeg beit meg godt merke i ansiktet hans, og kjenner det godt igjen fra avisene. Men han var helt kortklipt nå.

– Politiuniform, ID-kort, refleksbånd på beina – alt så ut som at han var en politimann. Han tar da ut det som for meg ser ut som et beredskapsvåpen. Jeg tenker ikke noe annet enn at han skal ut for å sikre øya i og med at Jens Stoltenberg skal ut der neste dag. Jeg reagerte heller ikke på at han kjørte en sivil bil, sier Are.

Sønnen hadde samtidig registrert at den drapssiktede bar om bord en stor, svart kasse.

– Emil og jeg var de eneste som dro – alle andre dro ut på øya. En grå bil med noen foreldre hadde akkurat sluppet av noen jenter. Den kjørte, og vi dro et par minutter senere.

– Da jeg var på vei fra registreringsteltet til bilen, ser jeg at han snakker med båtføreren og hun som var leder for leiren. Jeg ser han er på vei opp til bilen sin igjen med våpenet, der han skjuler det i noen grønne plastposer. Jeg regner med at han har fått beskjed om ikke å vifte med synlig våpen for å skape panikk på øya, forteller Tomasgard, som legger til at han trodde det også kunne være en del av beredskapen i forhold til det som skjedde i Oslo.

– Tilfeldigheter

Det siste Are Tomasgard sa til den drapssiktede, var da Tomasgard skulle rygge ut for å kjøre fra området.

– Da pep det i ryggealarmen, og jeg fikk øyekontakt med han for andre gang, men da gjennom sladrespeilet.

– Hvordan synker dette inn hos dere når omfanget av tragedien er blitt kjent?

– Det er tilfeldigheter som styrer hvem som er hvor til enhver tid, sier Tomasgard.

Han føler på ingen måte trang til å juble, men er selvfølgelig glad for at de er i live, og at han fikk sønnen med seg velberget hjem.

Utover dagen i dag i Odda har han fått flere spørsmål om han ikke «skjønte» noe da han så den Behring Breivik alene i politiuniform.

– Hvis jeg hadde forespeilet meg at det skulle komme en politikledd mann i falsk uniform, og med en ambisjon og målsetting om å massakrere ungdommen vår på Utøya, måtte jeg vært syk i hodet mitt. Dette er så uvirkelig at en ikke kan tenke seg at sånn galskap kan finne sted.

– Et helvetes traume

Tross egne opplevelser, er han opptatt av at de som er blitt mest rammet får den varme og omsorg som kan gis. Han tenker på pårørende til omkomne, og alle som ligger såret på sykehus og kjemper for livet. Og ikke minst alle ungdommene som ble utsatt for det han kaller «et helvetes traume».

Han berømmer dessuten oslo-ordfører Fabian Stang og statsminister Jens Stoltenberg for stor ledelse og krisehåndtering.

– Var det to personer som oste av trygghet i går, så var det Jens Stoltenberg og Fabian Stang.