SVEIO: Det er en rolle han ikke er ukjent med. For fem år siden fikk datteren Siri Økland brystkreft med spredning.

Men det er ikke derfor den produktive forfatteren fikk rollen i filmen «Håp» som far til hovedpersonen Anja, spilt av Andrea Bræin Hovig.

– Jeg kan leve meg inn i det å spille far til en kreftrammet kvinne. Det er nok tilfeldig at jeg fikk rollen, forteller Einar Økland til Haugesunds Avis hjemme i Valevåg, en regntung novemberdag.

Bilen kollapset

Økland har aldri hatt førerkort. Det har derimot kona hans Liv Marit Økland. Nå er hun billøs, det vil si bilen, en gammel Toyota, står på verksted på Stord.

I forrige uke kollapset den da ekteparet var på vei til flyplassen på Stord. I Bømlafjordtunnelen i 6-tiden om morgen ville ikke bilen mer. Den stanset og Liv Marit og Einar Økland skulle rekke 7-flyet til Oslo.

– Heldigvis skysset en hyggelig redningsmann oss til flyplassen. Bilen ble hentet og kjørt til verksted. Vi rakk akkurat flyet. Først skulle jeg holde foredrag på Nasjonalbiblioteket. Så var det premierefest for «Håp», filmen til Maria Sødahl, sier Økland.

En viktig rolle

Kona supplerer med at det var spesielt da alle de medvirkende sto på scenen i Colosseum kino. Samtlige 17 som spiller helsepersonale, fra leger til sykepleiere, er det i virkeligheten.

I tillegg har amatøren Einar Økland ikke en stor, men viktig rolle i den kritikerroste filmen, som har høstet femmere og seksere på terningen. Nå går den på alle kinoer.

Hvorfor fikk så Økland rollen i en film der han spiller mot Andra Bræin Hovig og selveste Stellan Skarsgård?

Ifølge Bergens Tidende sendte Bræin Hovig først et bilde hun googlet av Einar Økland til regissøren. På en flytur leste Sødahl en bok av Agnes Ravatn, nabo til Økland i Valevåg.

Boken handler også om Økland. Hun kontaktet Ravatn og spurte om rollen i «Håp» kunne være for ham.

Det mente Agnes Ravatn, men Sødahl ble litt i stuss da hun ble fortalt at Einar har en kreftsyk datter. Ravatn mente derimot at det ville gå bra.

Strålende filmmanus

– Regissøren kontaktet meg. Jeg var litt tilbakeholden og ba henne sende manuset. Det var bedre enn jeg hadde trodd. Strålende skrevet, veldig nøkternt og ingen sløsing med ord. Jeg ble imponert, forteller skuespillerdebutanten.

Han dro til Oslo, kom inn i en leilighet og skulle si noen replikker på ulike måter. Det gikk greit. Hadde Økland visst at dette var en slags audition for farsrollen, hadde han neppe reist forteller han.

– Vi gjorde opptakt i Oslo og i Kungälv i nærheten av Göteborg. Å være med i en filmproduksjon har vært interessant og lærerikt. Du gjør mange opptak. Jeg skal gå oppover kirkegulvet med min datter, og den scenen ble klippet ned. Å få oppleve det å lage film fra innsiden er en bonus.

– Som forfatter har du opptrådt hele livet ditt?

– Jeg har aldri hatt nerver eller sceneangst, men gruer meg alltid til å reise. Det tar hele mitt nerveapparat, forteller Økland.

En rørende film

Han synes «Håp» har blitt fin og rørende. Liv Marit forteller at hun hadde nok med å ta innover seg handlingen, en familie med barn og bonusbarn som rammes av kreft i juletider, slik at hun må se den en gang til.

– Hvordan var det å spille mot Stellan Skarsgård?

– Fullstendig uproblematisk. Han er liketil og grei og vant med sånne amatører som meg. Jeg har jo aldri lært en tekst utenat i mitt liv. Det er under min innbilte verdighet, smiler 79-åringen.

17. januar fyller han 80 år. Han vil helst ikke ha noe ståhei rundt den store dagen, men vet av erfaring at noen kan finne på å arrangere noe festlig.

Da kona ble 80 visste han fint lite om alle gjestene som skulle komme til gårdstunet.

– Jeg liker hverdagene best. Har aldri gjort noe annet enn å være en amatør. Du debuterer som amatør hver dag i livet, sier forfatteren med cirka 80 bøker bak seg i alle sjangere.

For tiden leser han korrektur på en ny essaysamling, baker brød og jobber på garden sammen med Liv Marit.

– Jeg pleier å si ja til det meste folk spør meg om. Også det å prøve meg som skuespiller.