INDUSTRI:Årsaken til ekstraregningen er at de seks partiene – for å få på plass et bredt forlik – valgte den dyreste av to modeller som lå på bordet.

– Det betyr at vi bruker 8 milliarder mer enn vi hadde trengt å gjøre, sier Frp-leder Siv Jensen.

Avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble klar mandag ettermiddag, flere dager på overtid.

Friinntekt og selskapsskatt

Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet hadde sett for seg en annen løsning, hvor staten ifølge Finansdepartementet ikke ville tapt penger.

– Det ville vært en billigere og definitivt også en bedre løsning, sier Jensen.

Forhandlingene har handlet om utsatt skatt for oljeselskapene i kjølvannet av oljeprisfall, koronakrise og økonomisk bråstopp. Formålet har vært å frigjøre pengesummer i 100-milliardersklassen til nye investeringer. Det har Stortinget nå sikret.

Kjernepunktet som gjør avtalen kostbar, er at selskapsskatten ikke rokkes ved.

I stedet blir den såkalte friinntekten økt til 24 prosent. Friinntekten er et særskilt skattefradrag på investeringer som oljeselskapene nyter godt av. Regjeringen foreslo opprinnelig en friinntekt på 10 prosent.

Smitteeffekt

Finansdepartementet advarte flere ganger kraftig mot å blande selskapsskatten på 22 prosent inn i forhandlingene om oljeskatt. Årsaken er frykt for at også andre bransjer da skal kreve fradrag fra selskapsskatt.

Parlamentarisk leder Terje Breivik sier det har vært et absolutt krav for Venstre å ikke trekke inn selskapsskatten.

– Den er universell og gjelder alle næringsdrivende, alle virksomheter. Den var en bærende pilar i skatteforliket i 1992, sier han til NTB.

Breivik mener det er en «åpenbart stor fare» for smitteeffekt som hadde blitt veldig vanskelig å stå imot, hvis dette ble rokket ved nå. Han er klar på at Venstre hadde foretrukket et resultat som lå nærmere regjeringens opprinnelige forslag, og iallfall en løsning som ikke hadde ført til skattetap.

– Men slik er det å inngå i kompromisser, sier Venstre-toppen.

Under pressekonferansen på Stortinget tok han seg i å savne SV i forhandlingene. Partiet forlot samtalene alt for en knapp uke siden.

Nye utbygginger

Avtalen har også en rekke andre punkter.

Den innebærer at skatteordningen vil omfatte alle prosjekter levert innen 2022 og godkjent innen 2023. Systemet vil vare fram til produksjonsstart, uten definert sluttdato.

– Vi sørget for at pakken varer lenge nok for at viktige utbygginger på felt som Hod, Noaka og Wisting kan bli en del av forslaget, skriver Ap i en pressemelding.

Ap-leder Jonas Gahr Støre viser til at partiet med dette har «holdt sitt løfte» om å gjøre det partiet kan for å redde arbeidsplassene på store industristeder som Kværner Verdal og Stord, men også Sandnessjøen, Eigersund og andre industristeder.

– Denne avtalen gir håp for titusenvis av arbeidsplasser i Norge, sier Støre.

Veidnes inne

Stortingsflertallet ber nå regjeringen legge fram et lovforslag allerede innen utgangen av oktober i år om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes helt nord i Finnmark.

Veidnes er ikke bare en mulig ilandføring for Johan Castberg-feltet, men kan også bli det for flere andre felt.

Både SV og MDG reagerer på skatteavtalen. MDG-leder Une Bastholm kaller avtalen en historisk tabbe og et alvorlig tilbakesteg for norsk klimapolitikk.

– Dette er en av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Saken skal behandles i stortingssalen torsdag.

Fakta om enigheten om oljeskatten

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre og Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er enige om følgende endringer i oljeskatten:

* Selskapene får utgiftsføre investeringer umiddelbart i særskatten for årene 2020 og 2021.

* Friinntekten settes til 24 prosent innenfor de midlertidige skatteendringene. Dette gjelder i 2020 og 2021, samt for prosjekter hvor plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) er innlevert innen 2022 og godkjent innen 2023. Videre gjelder det for investeringskostnader påløpt fram til fastsatt produksjonsstart som beskrevet i godkjent PUD.

* Det etableres en ordning med negativ terminskatt, som gjør at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd gjennom inntektsåret.

* Det settes ned et utvalg for grønne investeringer for å utrede de samlede rammebetingelsene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

* Regjeringen vil sammen med bransjen lage en plan for hvordan utslippene på norsk sokkel reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå, innenfor dagens virkemiddelbruk.

* Det skal legges fram forslag til nye krav til null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.

* Plugging av brønner skal prioriteres ytterligere når OG21-strategien skal oppdateres.

* Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vil få økt sine rammer med 20 millioner kroner.

Kilde: Høyres stortingsgruppe