Gå til sidens hovedinnhold

Omkjøringsveien: tre skandaler i én

Omkjøringsveien kan oppsummeres gjennom tre skandaler. Det er på tide at noen svarer på hvordan det kunne gå så galt.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den første skandalen handler selvsagt om pengebruken. Her har man altså brukt minst 80 millioner kroner fra Haugalandspakken til å planlegge et prosjekt som det ikke er penger til å gjennomføre. Dette er like mye penger som tas inn gjennom Karmøys bomstasjoner i løpet av et helt år.

Spørsmålet blir: Hvordan kunne bompengene bli brukt på en så skjødesløs måte? Under vegvesenets presentasjon av prosjektet for Karmøy kommunestyre (februar 2019), ble representanter fra Vegvesenet eksplisitt spurt av Einar Endresen (Frp) om det ville være nok penger i Haugalandspakken til å gjennomføre prosjektet – selv om den mye omtalte takstøkningen ikke skulle bli noe av. På dette spørsmålet svarte de bare ja – uten noen nærmere forklaring eller begrunnelse.

I ettertid har det her blitt klart for enhver at dette ikke stemte – selv om ordfører Nilsen vel lenge hevdet at prosjektet var fullfinansiert. Hvordan kunne Vegvesenet og Nilsen ta så feil når gjelder den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken? Vegvesenets representanter skylder her en god forklaring, både til Haugalandets bilister, kommunestyret i Karmøy og styringsgruppen i Haugalandspakken.

Den andre skandalen gjelder prosjektets nytte- og kostnadsanalyse. Under den nevnte presentasjonen for kommunestyret i Karmøy, viste Vegvesenet til en skyhøy nytteverdi av omkjøringsveien. I ettertid har det imidlertid vist seg at det ikke ble gjort noen offisielle nytteanalyser av prosjektet i forbindelse med reguleringsplanen. Dette fremkommer av et brev som vegvesenet sendte til Karmøy kommune i juni 2019 – tre uker før kommunestyret vedtok reguleringsplanen for omkjøringsveien. De tallene som de to fra Vegvesenet presenterte ble altså ikke tatt med i saksdokumentene til reguleringsplanen – mest sannsynlig fordi de ikke holdt god nok kvalitet.

Tar man utgangspunkt i den eneste offisielle nytte- og kostnadsanalysen av prosjektet – fra kommunedelplanen i 2010 – og korrigerer denne for oppdaterte kostnadstall, samt oppjusterer nytten i henhold til konsumprisindeksen, viser det seg at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av omkjøringsveien er svært negativ: Man vil maksimalt få 50 øre i samfunnsnytte igjen for hver krone som investeres i prosjektet, noe som tilsvarer en samfunnsøkonomisk nytteverdi på minus 350 millioner kroner (eller enda lavere). I tillegg kommer de ikke-prissatte negative konsekvensene av prosjektet, slik som ødeleggelse og forringelse av turområder, natur og landbruksområder.

Hvorfor ble ikke kommunestyret i Karmøy opplyst om at det ikke forelå noen offisielle nytteberegninger av prosjektet, før de skulle behandle reguleringsplanen 1. juli 2019? Skulle kommunestyrerepresentantene leve i den troen at de beregningene som ble presentert av Vegvesenet var reelle/offisielle? Dette spørsmålet bør ordfører Nilsen svare på.

Den tredje skandalen omhandler utredningsarbeidet av omkjøringsveien. Til tross for at det trolig har gått med en del millioner kroner til konsulenter som har foretatt diverse utredninger av prosjektet, kom Kommunal- og moderniseringsdepartementet frem til at de utredningene som har blitt foretatt når det gjelder mulige trasévalg gjennom kystlyngheia, ikke på langt nær er gode nok. Utrolig nok mangler det både utredninger av konsekvenser av å etablere ulike alternativer av miljøtunneler, og utredninger av konsekvenser ved ikke å etablere miljøtunnel.

Det er imidlertid ikke bare i den nordlige delen av vegtraseen at det mangler gode utredninger. Også den sørlige delen av reguleringsplanen er dårlig utredet – eksempelvis er det flere berørte rødlistede fuglearter og naturtyper som ikke har blitt nevnt i utredningene i det hele tatt. Det er derfor høyst tvilsomt at denne delen av prosjektet – som i dag har en godkjent reguleringsplan – ville overlevd en rettslig prosess. Lov om naturmangfold og Forskrift om konsekvensutredninger stiller heldigvis strenge krav til kvalitet på konsekvensutredninger og kunnskapsgrunnlag.

Denne tredje skandalen berører både forslagsstiller (Statens vegvesen) og planmyndighet (Karmøy kommune). Er virkelig naturmangfoldet rundt Åkra så lite verdt for Karmøys politikere at man slår seg til ro med utredninger som åpenbart ikke holder mål rent juridisk?

Vi imøteser et svar fra både Statens vegvesen og ordfører Nilsen på dette innlegget. Vi håper også at Rogaland fylkeskommune merker seg disse tre skandalene, slik at de blir nærmere belyst i forbindelse med den kommende forvaltningsrevisjonen (granskningen) av Haugalandspakken.

Kommentarer til denne saken