«Jeg bør oppsøke trollene oftere, ikke bare leve i mitt eget ekkokammer»

Haugesund 170914
Fredagskommentaren Erik Schøyen Vignettbilde
Foto: Harald Nordbakken

Haugesund 170914 Fredagskommentaren Erik Schøyen Vignettbilde Foto: Harald Nordbakken Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerMye har vært skrevet og analysert om valget i USA. Jeg mener at et bedre argument for en aktiv mediepolitikk finnes knapt.

Jeg mener vi er i ferd med å gå inn i en tid der vi alle sammen lever i snevrere og snevrere ekkokammer. Vi lever i større og større grad i parallelle virkeligheter. Som samfunn har vi færre og færre felles arenaer. Alle er på Facebook, men alle er ikke på «samme» Facebook. For de driver også å splitter opp denne arenaen slik at du skal få mer «brukertilpasset nyhetsstrøm». Nyheter som du vil ha.

Rekk opp hånda de som synes Facebook og Instagram ble kjedeligere etter strengere styring med algoritmer?!

I stedet for å få et tverrsnitt så får jeg mer av det jeg liker fra før av. Jeg elsker riskrem. Men det får da være måte på hvilke mengder jeg skal stappe i meg før jeg blir kvalm.

I riktig, riktig gamle dager, la oss si for en fem års tid siden, så kunne du plutselig få en oppdatering fra en venn som du ikke hadde tenkt på på lang tid. Deretter kunne man ta opp igjen kontakten og se livet i større perspektiv. Man kunne finne delinger av saker med andre historier enn det du hadde fra før av.

Nå er denne arenaen blitt mer og mer selvbekreftende. Du får mer av det du allerede har, kunnskap du allerede besitter og meninger du har – allerede.

Er du en som liker og deler politisk engasjerte tekster i et håp om å gjøre samfunnet til å et bedre sted, du også? We are preaching to the choir!

Du når bare de som har de samme meningene som deg selv. Hvorfor er nettmobbing og «trolling» et problem? Jeg ser det jo aldri. Før du plutselig en dag forviller deg ned i kommentarfeltet, eller scroller litt lenger ned på en politikers eller samfunnsdebattant sin oppdatering. Plutselig er det der, men jeg unngår det så mye jeg kan. Det er for ubehagelig.

Nå kan man alltids si at søppel som forstyrrer en ærlig og redelig samfunnsdebatt hører ingensteds hjemme. Men jeg burde være flinkere til å likevel oppsøke slikt, bare for å være orientert om at disse elementene og kreftene finnes. Jeg orker på den ene side ikke å ta det innover meg, men på den annen så bygger jeg også mitt eget lille ekkokammer.

Vi må unngå at vi ender opp med det som kalles et post-faktuelt samfunn. Et samfunn som ikke har felles referanser eller tillit til fakta. Derfor mener jeg at vi må bygge ut og videreforedle et offentlig ordskifte og noen felles arenaer som vi alle har tilgang på og hvor meninger kan brytes og utveksles på tvers av politiske, religiøse eller andre skillelinjer. I et lite språksamfunn som Norge så trenger vi en offentlig støtte for å sikre at man i mediene har råd til å lage andre saker enn de som gir flest mulig klikk.

Valget i USA har inspirert mange. Jeg befinner meg nok trygt plassert i Sylvi Listhaugs definisjon av elite (selv om jeg aldri har vært på elitekurs, slik hun selv har vært). Jeg tror hun mener: De som mener noe annet enn henne selv.

Og vi, i hennes definisjonen av eliten, må i enda større grad tåle et bredt offentlig ordskifte. Vi skal være glad for at fløypartiene i landet er såpass brede partier at det ikke etableres nye partier på utsiden. Frykten er ikke ubegrunnet, se på Sverigedemokraterna, f.eks. Vi trenger en bred offentlighet for å unngå at politikere og andre samfunnsaktører blir altfor inspirert av valgkampen i USA. Inspirert til å sutre over å bli imøtegått. Lage avledningsmanøvre for å dekke sine egentlige standpunkt. Å så tvil om fakta og lage konspirasjonsteorier.

Jeg kan ikke komme på et eneste godt eksempel på vellykkede samfunn med lederskap som bygger sin makt på splitt og hersk og konspirasjonsteorier. Tvert imot så er eksemplene på det motsatte overveldende.

På Haugalandet er vi heldige som har flere store medieaktører og en rekke mindre. Man kan snakke om en mediekonkurranse i denne regionen. Det er ikke alle regioner forunt. Medier som har ulike utgangspunkt, ulike meninger, men som deler noenlunde samme virkelighetsoppfattelse. Det er sunt og har, i alle fall potensial, til å gi oss en opplyst offentlighet. (Så kan man alltids diskutere i hvor stor grad man mener dette oppdraget ivaretas. En debatt som for øvrig også bør foregå i offentlighet).

Det er viktig å støtte opp om en aktiv offentlig støttet mediepolitikk. Og akkurat i dag kan du også støtte dette mangfoldet, putte noen kroner i et abonnement på noen du synes dekker et bredt spekter av samfunnet.

Abonnér, f.eks. på en avis der du ikke er enig i den redaksjonelle plattformen. Det beriker ditt sinn, utvikler deg som et menneske og er med å gjøre vår offentlighet friskere, raskere og med mer spenst.

Vel, vel, apropos «preaching to the choir»! Siden du har lest så langt så er du vel enig med meg.

Lik og del!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags